| dc.description.abstract | Barn som rammes av en traumatisk hjerneskade kan få kognitive, atferdsmessige og sosiale følger som kan påvirke barnets utvikling og læring (Beauchamp & Anderson, 2010, s. 54; Turkstra, Politis & Forsyth, 2015, s. 221; G. Yeates et al., 2016, s. 307). Sosiale kommunikasjonsvansker (også kalt kognitive kommunikasjonsvansker) er en av de vanligste følgene etter en traumatisk hjerneskade og kan ha konsekvenser for barnets sosiale deltagelse som kan føre til psykososiale vansker (Rosema, Crowe & Anderson, 2012, s. 1289). Rehabiliteringen av barn etter denne typen skader bør omfatte hele familien og ha en helhetlig tilnærming med ulike yrkesgrupper i et tverrfaglig samarbeid (Ponsford, 2013b, s. 309). Formålet med denne oppgaven er å forsøke å finne ut av hva slags sosiale kommunikasjonsvansker foreldre opplever at barna deres har og hva slags tilbud barna har fått i etterkant av skaden. Følgende problemstilling ble formulert: Hva slags sosiale kommunikasjonsvansker opplever foreldre at barn har etter en TBI? Med underspørsmålet: Hva slags tilbud mottar barnet og familien i etterkant av skaden? Metode Jeg har valgt å bruke kvalitativt forskningsintervju i form av et semistrukturert intervju. Datamaterialet har blitt analysert ved å bruke temasentrert analyse. Resultater Resultatene har vist en variasjon i de ulike sosiale kommunikasjonsvanskene foreldrene har opplevd at barna har fått, og at barna til sammen opplever vansker knyttet til å gjenkjenne andre menneskers følelser, abstrakt språk, beskjeder, samtaletemaer, turtaking og å fortelle om hendelser. Imens to av de tre mødrene ikke har fått tilstrekkelig oppfølging av barnet eller familien i ettertid av skaden, har en av mødrene vært fornøyd med oppfølgingen barnet og familien har fått. | nob |