| dc.description.abstract | Studien baserer seg på interesse, nysgjerrighet og engasjement for logopedisk rådgivning. Det er lite forskning på feltet med utgangspunkt i logopedens opplevelser. Studien ønsker derfor å belyse hva logopeder opplever som viktige ferdigheter i møte med klienter og foreldre. Med denne studien ønsker jeg å synliggjøre logopedens rådgiverferdigheter. Hensikten med dette er å utforske hvordan logopedene oppfatter seg selv som rådgivere i sitt arbeid med klienter og deres foreldre og hvordan de reflekterer over dette. Problemstillingen i studien er: Hva opplever logopeden som viktig i møte med sine klienter? Hvordan tilrettelegger de for god samhandling og gode rådgivningssituasjoner for klienter og deres foreldre? Studien benytter kvalitative semistrukturerte intervjuer som innsamlingsmetode. Det ble laget en intervjuguide som ble testet på logopedstudenter. Prosjektet ble godkjent av Norsk senter for forskingsdata (NSD), før potensielle informanter ble kontaktet. Informantrekruttering ble gjort gjennom nettverksrekruttering og snøballmetoden. For å sikre sammenliknbar praksis blant informantene, ble følgende inklusjonskriterier satt for utvalget: Logopedene måtte ha gode norskspråklige ferdigheter, være utdannet logoped, ha minst en aktiv stammeklient under 18 år, være yrkesaktiv og ha minst ett års erfaring som logoped. I studien ble det intervjuet 5 logopeder, som alle var innenfor kriteriene. Noen av intervjuene ble gjennomført digitalt, mens andre foregikk på logopedens kontor. Det ble brukt lydopptaker under intervjuene for at transkriberingen skulle bli så ordrett som mulig. I transkripsjonsprosessen ble informantene anonymisert i tråd med etiske retningslinjer. Transkripsjonene ble så kodet med inspirasjon fra grounded theory, der datamaterialet utgjør grunnlaget for kodingen. Funnene gjort i analysen kan være med på å belyse hvordan logopeder kan oppleve rådgiverrollen. Resultatene i studien viste at logopedene hadde ulikt fokus på hva de vektlegger i samarbeid med klienten og deres foreldre og hvilke ferdigheter de anser som viktige i dette arbeidet. Opparbeidelse av gode relasjoner bygget på tillit var viktig alle logopedene. Videre beskrev de ferdigheter som lytting, anerkjennelse og forståelse som viktige i møte med både klienter og foreldre. Logopedene reflekterte rundt viktigheten av samarbeid mellom logoped, klient og foreldre. I dette samarbeidet var det viktig for logopedene å avklare forventninger til behandlingen og logopedens rolle. Flere beskrev her et spenningsfelt som oppstår mellom rollene til logopeden, der logopeden opplever at deres arbeid kan nærme seg psykologiske disipliner. Videre opplever logopedene det som viktig å avklare eierskapet til vanskene, sette gode realistiske mål, bygge oppfølgingen på ting som motiverer klienten og tilrettelegge for mestringsopplevelser. Logopedene beskriver videre at de bruker lett humor i møte med klienter og foreldre for å skape god atmosfære. Logopedene reflekterer over egen yrkesrolle i form av hvordan de ønsker å fremstå for klienten. Noen påpeker at de ikke ønsker å tre inn i en ekspertrolle, mens andre beskriver hvilke typer råd de gir. Konklusjonen i studien er at logopedene benytter ulike ferdigheter for å skape god samhandling med sine klienter. Det vektlegges blant annet forståelse, anerkjennelse og rolleavklaring. Logopedene benytter ferdigheter både fra personorientert teori og problemløsende modeller. Ingen av logopedene ser ut til å låse seg til én bestemt rådgivningsmodell. Logopedene i studien viser at de benytter eklektiske rådgivningsmodeller, som vil si at de benytter seg av ferdigheter fra ulike modeller samtidig. De tilfører ferdigheter og elementer de tidligere har opplevd suksess med gjennom sin yrkeserfaring. Eksempel på dette er at logopedene tilfører humor i bruk i rådgivningen. | nob |