| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: Bakgrunnen for undersøkelsen er en interesse for språklydvansker, og et ønske om at barn som strever med uttale skal få tidlig hjelp til å mestre uttalevanskene, slik at vanskene ikke påvirker andre utviklingsområder. Men tidlig hjelp forutsetter at vanskene oppdages, og barnehagelærere har en viktig rolle i å identifisere barna, og kontakte logoped på et tidlig tidspunkt. Formålet med undersøkelsen er å belyse barnehagelæreres erfaringer med å identifisere og følge opp barn med språklydvansker, og få innsikt i om de opplever å ha nok kompetanse til å oppdage barn med behov for logopedhjelp, og til å tilrettelegge for barnas behov. Problemstilling: "Hvilke erfaringer har barnehagelærere med å identifisere og følge opp barn med språklydvansker?" Metode og materiale: For å belyse problemstillingen har jeg benyttet en kvalitativ forskningstilnærming. Kvalitative intervjuer har blitt brukt for å få frem informantenes egne perspektiver, og for å kunne gå i dybden på temaet. Jeg har intervjuet syv barnehagelærere. Intervjuene ble tatt opp på lydopptaker og transkribert, og datamaterialet ble kodet i Word, gjennom en induktiv kodingsprosess. I tolkningen av datamaterialet har jeg brukt inspirasjon fra den hermeneutiske spiral. Forskningsprosjektet har blitt godkjent av Norsk senter for forskningsdata. Resultater og konklusjon: Informantene er opptatte av å støtte og tilrettelegge for barn som strever med uttale. De mener også at de har en rolle i å oppdage barn som strever, men de er usikre på hvordan de skal vurdere barns uttalevansker, og de synes det er vanskelig å identifisere hvilke barn som burde henvises til logoped og ikke. Flere av informantene forteller at det har ført til at de har vært for sene med å henvise til logoped. Seks av syv informanter erfarte at de lærte lite eller ingenting om språklydvansker gjennom barnehagelærerutdanningen, og de uttrykker ønske om mer fokus på språkutvikling i utdanningen. Informantene synes også det er vanskelig å vite hva det innebærer å ha språklydvansker, og fire av de syv informantene assosierer språklydvansker med stamming, mens andre assosierer språklydvansker med artikulasjon og plassering av tunga ved artikulasjon av lydene. Informantene har ulike erfaringer fra samarbeid med logoped. De som har gode erfaringer har deltatt i logopedtimene med barnet, og dermed tilegnet seg nyttig kunnskap om hvordan de kan tilrettelegge for aktiviteter for barnet med språklydvansker. Andre har erfart at logopedene ikke involverer barnehagen i logopedtreningen, og at det er lite kontakt mellom barnehagen og logopeden. Barnehagelærerne gir uttrykk for at de ønsker kontakt og tett samarbeid med logoped, slik at de kan bli tryggere i hvordan de kan tilrettelegge for barnet med språklydvansker. Siden barnehagelærerne har fått lite kunnskap om språklydvansker i utdanningen, blir det særlig viktig at logopeden er tett på og gir informasjon og veiledning om språklydvansker. | nob |