| dc.description.abstract | I de siste tiårene har traumeforskningen konkludert med at traumatiske hendelser ofte fører til hyppig aktivering av nevrobiologiske stressresponser. Uten en god støtte rundt barnet kan slike stressresponser gi varige endringer i det nevrologiske grunnlaget for emosjonelle og kognitive prosesser, spesielt når stresspåvirkningen skjer på et tidlig stadium i barnets utvikling (Gunnar & Quevedo, 2007). Dersom stresspåvirkningen skjer i perioden barnet går i barnehage eller skole kan de emosjonelle og kognitive endringene påvirke skolefunksjonen i form av nedsatt konsentrasjon og redusert minnefunksjon. Slik kognitiv svikt kan gi nedsatt skolefungering, som skaper store konsekvenser for elever i alle aldre (Dyb & Jensen, 2019). Dessuten har flere studier vist at barn som opplever traumatiske hendelser kan utvikle langvarige psykiske plager og den mest spesifikke lidelsen som kan utvikle seg etter en slik hendelse er posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) (Dyb & Jensen, 2019). Epidemiologiske studier har vist at omfanget av PTSD har ligget på under 10 prosent (Elklit, 2002; Giaconia et al., 1995; Kessler, Sonnega, Bromet, Hughes & Nelson, 1995). Når man ser hvor store konsekvenser traumatiske hendelser potensielt kan føre til er det en kritisk oppgave å hjelpe disse barna. Med bakgrunn i dette er oppgavens hensikt å undersøke hvordan skolen kan være en proaktiv arena for å forebygge samt redusere posttraumatiske stressreaksjoner hos elever i barnehage og skolealder. Med hensyn til forebygging av PTSS ser oppgaven på sosiale relasjoner som avgjørende for å regulere fysiologiske stressreaksjoner samt emosjonsregulering for at barn skal lære å regulere sine følelser, slik at de kan dempe og tilpasse følelsene til ulike situasjoner (Dyregrov, 2010). Denne oppgaven er skrevet på bakgrunn av eksisterende litteratur, der litteraturgjennomgang er avendt som metode for å prøve å belyse og besvare oppgavens problemstilling. Det er blitt gjort søk i databasene PsycInfo, Oria(Bibsyss), Google Scholar. Samtlige av de 11 inkluderte artiklene er effektstudier som undersøker effekten av det aktuelle tiltaket. Videre har oppgaven anvendt kunnskapsoppsummeringer utgitt av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Nord, Folkehelseinstituttet (FHI), Utdanningsdirektoratet, Regionsenter for barn og unges psykiske helse (Rbup) og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Resultatene fra DUÅ skole og barnehageprogrammet viste gruppeeffekter på undervariabler som intensitet og problem for eksternaliserende atferd samt høyere behandlingseffekt for barn som er i høyere risiko for å utvikle plager sammenlignet med de som ikke var i risiko (Aasheim, Reedtz, Handegård, Martinussen & Mørch, 2019). DUÅ viste også en signifikant endring for forebyggende tiltakseffekt for internaliseringsvansker. Videre ble det målt effekt på elev-lærer relasjon og sosial kompetanse. LP-modellen viser positive endringer relatert til trivsel i skolen, relasjoner mellom elever og lærere samt sosial kompetanse og skolefaglig utvikling. Resultatene fra PALS viser små effekter for generell, moderat og alvorlig atferd. Det er også målt liten effekt på læringsmiljøet. PALS viste til positive endringer i lærernes kollektive og individuelle mestringsstrategier, samt bruken av atferdsregulerende strategier. Foreldretreningsprogrammet viser reduksjon av aggressiv atferd og forbedring i sosial atferd samt moderat effekt av foreldreoppdragelse og reduksjon av foreldrestress. Både de universelle og selektive tiltakene som er presentert i denne oppgaven har blitt vist å kunne gjennomføres i en skolekontekst. Med bakgrunn i positiv effekt for eksternaliserings og internaliseringsvansker samt forbedring i sosiale relasjoner ligger det et grunnlag til å trolig trekke slutningen om at tiltakene kan være av relevans med hensyn til traumatiserte elever. I midlertidig bør implementering modifiseres for denne elevgruppen ved bruk av psykoedukative metoder og verktøy som på generelt grunnlag unngår stigmatisering av denne elevgruppen. Forutsetninger som bør ligge til grunn for en god traumefokusert implementeringskvalitet er kunnskap om traume relaterte vansker som er betinget av tverrfaglig samarbeid i tillegg bør tiltak implementeres i henhold til overordnede skoleomfattende tiltaksmodeller. Videre er det behov for evidensbaserte intervensjoner som kan gjennomføres i en skolekontekst som er spesifikt rettet mot denne elevgruppen. I fremtidige intervensjonsstudier bør det foreligge større hensyn til denne variabelen. | nob |