”Den voldelige muslimen” - En diskursanalyse av fremstillingen av islam og muslimer på norske islamkritiske alternative nettsider

Abstract

Oppgaven tar for seg hvordan islam og muslimer blir fremstilt på norske alternative nettsider som befinner seg på ytterste høyrefløy. Problemstillingene er (1) Hva kjennetegner diskursene om islam og muslimer på norske islamkritiske alternative nettsider etter moskéskytingen 10.august 2019? og (2) hvordan fremmes diskursene ved bruk av de retoriske virkemidlene ethos, logos og pathos? Nettsidene som undersøkes er Human Rights Service, Document og Resett, og datamaterialet består av 73 innlegg fordelt på de tre nettsidene. Oppgaven er knyttet til Philip Manshaus’ angrep på al-Noor-moskeen 10.august 2019 da problemstillingen tar utgangspunkt i hendelsen og datamaterialet er begrenset til tidsrommet 10-17.august 2019. Å undersøke hvordan de alternative nettsidene fremstiller og omtaler både moskéangrepet og mannen selv er relevant siden begge er blitt omtalt som høyreradikale. Jeg henter inspirasjon fra Ruth Wodaks forskning på høyrepopulistisk-og radikal retorikk og hennes tolkning av kritisk diskursanalyse. Oppgaven hviler på teorier og begreper innenfor feltene alternative medier og ytre høyre. Gjennom analysearbeidet blir tre hoveddiskurser identifisert, hver med flere underkategorier og -diskurser. Analysen er derfor delt i tre kapitler. Det første analysekapitlet handler om hvordan nettsidene er svært islam- og muslimkritiske, og at retorikken deres går så langt som å kunne karakteriseres som islamofobisk. I tråd med den islamofobe retorikken handler også dette kapittelet om konspirasjonsteorien Eurabia, benektelse av islamkritisk innhold og at nettsidene hevder de bedriver legitim kritikk av en religion som ”fortjener” kritikk. I det neste analysekapitlet tar jeg for meg hvordan Human Rights Service, Document og Resett fremmer ulike konspirasjonsteorier om norske eliter og om de alternative nettsidene selv. Nettsidene har en svært kritisk og konspiratorisk fremstilling av det de omtaler som ”elitene” i Norge og de hevder blant annet at forholdet mellom elitene og islam/muslimer er preget av underdanighet og berøringsangst. Nettsidenes fremstilling av Manshaus og moskéangrepet tar jeg for meg i oppgavens siste analysekapittel. Jeg finner at Manshaus ofte blir omtalt som gal og at fremstillingen av angrepet er preget av bagatellisering. Diskursen knyttes til en ansvarsfraskrivelse og kritikk av offentlighetens/mainstream medias kobling mellom angrepet, høyreradikalisme og begrepet ”islamofobi”. Gjennomgående i analysekapitlene undersøker jeg hvordan diskursene og utsagnene blir fremmet av ethos, logos og pathos. Jeg finner at diskursene blir fremmet av de retoriske virkemidlene på spesifikke måter, alt ettersom hva diskursen handler om og hvordan nettsidene vil engasjere og berøre leserne. Generelt kan man si at nettsidene appellerer til ethos når de tar i bruk retorikk som kan fremme deres rolle og identitet som troverdige og tillitsvekkende avsendere. De appellerer derimot til logos når artiklene og innleggene er preget av henvisninger til undersøkelser, rapporter og intervjuer som kan fungere som ”bevis” for egne holdninger og påstander. Til slutt appellerer nettsidene til pathos på to ulike måter. Ved bruk av alarmerende og skremmende retorikk appellerer nettsidene til lesernes følelser i form av redsel, men når de derimot setter seg i offerposisjon tar de i bruk retorikk som berører leserne emosjonelt for å få medfølelse og støtte. I tråd med at oppgaven hviler på kritisk diskursanalyse undersøker jeg også gjennomgående i oppgaven hvordan de alternative mediene kan ses som en utfordring til mainstream medias hegemoni. Nettsidenes svært kritiske fremstilling av islam, muslimer og de norske elitene kan tolkes som en utfordring av hegemonien. Den kritiske fremstillingen av en offentlighet som lyver og samarbeider med muslimene for å islamisere samfunnet er et uttrykk for hegemonisk kamp da de utfordrer hva som kan og ikke kan sies i den offentlige sfære.