| dc.description.abstract | Organisatoriske omstillinger assosieres ofte med negative konsekvenser for arbeidstakernes opplevelse av trygghet og forutsigbarhet på arbeidsmarkedet. Omstillinger drives som regel frem av et ønske om fleksibilitet eller for å besvare endringer i omgivelsene, og kan omfatte både interne omstruktureringer, nedbemanning og fusjoner. Omveltninger på arbeidsplassen kan føre til bekymringer tilknyttet arbeidssituasjonen, men de kan også representere nye muligheter som øker arbeidstakerens attraktivitet på arbeidsmarkedet. De siste årene har det oppstått et økt fokus på hvordan virksomhetene skal få den fleksibiliteten de trenger, samtidig som arbeidstakernes opplevelse av sikkerhet skal bli ivaretatt. Det som skal undersøkes i denne studien er hvilken betydning organisatoriske omstillinger har for norske arbeidstakeres opplevelse av jobbsikkerhet og ansettbarhet, og hva slags betydning individuelle og virksomhetsrelaterte faktorer har for disse sammenhengene. Mens jobbsikkerhet viser til tryggheten i det nåværende arbeidsforholdet, gjenspeiler ansettbarhet den sikkerheten man får gjennom å ha andre jobbmuligheter på arbeidsmarkedet. Det finnes få norske studier av hvordan omstillinger påvirker opplevd jobbsikkerhet, men studier fra andre land viser at omstilling gjennomgående er negativt korrelert med opplevelse av trygghet i arbeidsforholdet. Selv om ansettbarhet har fått økt oppmerksomhet av arbeidslivsforskere de siste årene, finnes det hittil ingen kvantitative studier av sammenhengen mellom omstilling og ansettbarhet. Det er derfor behov for mer forskning på hvordan omstilling relaterer seg til jobbsikkerhet og ansettbarhet, og formålet med denne studien er å si noe om hvor trygge norske arbeidstakere føler seg i det moderne arbeidsmarkedet. Hvorvidt en arbeidstaker får beholde jobben eller klarer å finne seg en ny, vil avhenge av individuelle egenskaper, trekk ved virksomheten og forhold på arbeidsmarkedet. Opplevd jobbsikkerhet og ansettbarhet kan derfor forventes å variere mellom ulike arbeidstakergrupper. Siden verken arbeidstakerne eller virksomheten er tjent med høy grad av utrygghet, er det viktig å identifisere hvilke egenskaper som styrker og svekker opplevelsen av jobbsikkerhet og ansettbarhet. De faktorene som har blitt undersøkt i flest studier er utdanningsnivå, muligheter for kompetanseutvikling, fagforeningsmedlemskap, bransjetilhørighet og om man jobber i offentlig eller privat sektor. Som en videreføring, vil fokuset i denne studien hovedsakelig være på betydningen av disse faktorene i forbindelse med organisatorisk omstilling. Det finnes kun et fåtall studier som har sett på dette tidligere, og ingen av dem har vært utført i en norsk arbeidsmarkedskontekst. Dataene som benyttes i analysene er hentet fra spørreundersøkelsen Medbestemmelsesbarometeret 2018, og består av et utvalg på 2028 respondenter fra den norske arbeidsstyrken mellom 18 og 67 år. Det benyttes logistiske regresjonsanalyser for å undersøke studiens problemstilling empirisk. Som forventet viste resultatene en negativ korrelasjon mellom omstilling og opplevd jobbsikkerhet, noe som kan forklares med at ulike elementer ved situasjonen truer kontinuiteten i arbeidssituasjonen. Det ble ikke funnet noen signifikant betydning av omstilling for arbeidstakernes opplevde ansettbarhet. Dette resultatet kan tilskrives ulikhet i ressurser hos arbeidstakerne. Generelt viste analysene at individuelle egenskaper var viktigst for arbeidstakernes opplevelse av sjansen til å få en annen jobb, mens virksomhetsrelaterte faktorer var av størst betydning for tryggheten i det nåværende arbeidsforholdet. Det ble videre estimert åtte logistiske interaksjonsmodeller for å undersøke betydningen av fem utvalgte faktorer for sammenhengen mellom omstilling og trygghet på arbeidsmarkedet. Disse viste generelt få signifikante resultater. Den eneste forskjellen som ble funnet i analysene av jobbsikkerhet, var at de som jobbet med IT eller finans sjeldnere følte seg trygge i jobben enn bygnings- og industriarbeidere. Utkontrakteringer av oppgaver og digitalisering er viktige stikkord i forklaringen av dette resultatet. Når det gjaldt opplevelsen av ansettbarhet, viste resultatene en signifikant interaksjon mellom omstilling og utviklingsmuligheter. Analysen viste at arbeidstakere med utviklingsmuligheter forventes å oftere oppleve ansettbarhet i forbindelse med omstilling enn arbeidstakere uten disse mulighetene. Arbeidstakernes tilpasningsdyktighet og mengde ressurser spiller en viktig rolle i forklaringen av dette resultatet. Studien bidrar med dette funnet til en bevisstgjøring av arbeidsgivers rolle når det kommer til å tilrettelegge for opplevelse av ansettbarhet. | nob |