| dc.description.abstract | Utgangspunktet for dette masterprosjektet er et samarbeid med Østensjø bydel i Oslo kommune, og er kommet til gjennom Vitenskapsbutikken. Tema for oppgaven er integrering av kvinnelige flyktninger med lite eller ingen utdanning og arbeidserfaring fra hjemlandet, med introduksjonsprogrammet som integrasjonsarena. Oppgaven er en casestudie av Østensjø bydels introduksjonsprogram. Introduksjonsordningen fra 2004 har som mål å gjøre nyankomne innvandrere i stand til å delta i yrkes- og samfunnsliv, og å være økonomisk selvstendige. Loven omfatter introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og etablerer med dette en ordning som består av økonomisk stønad i tillegg til et opplærings- og kvalifiseringsprogram for hver enkelt deltaker som har rett og plikt til deltakelse (Introduksjonsloven, 2003). Oppgavens overordnede problemstilling er: Hvilken betydning har introduksjonsordningen i bydel Østensjø for inkluderingen av kvinnelige flyktninger med lite eller ingen utdanning og arbeidserfaring, i lokalmiljøet og i det norske samfunnet? Det empiriske materialet i prosjektet består i hovedsak av kvalitative intervjuer med tidligere deltakere og ansatte i introduksjonsordningen. Forskningsdesignet er basert på Grounded Theory og Aksel Tjoras stegvis-deduktive induktive modell (SDI), og følger mine metodiske valg gjennom både innhenting og analyse av datamaterialet. Ved hjelp av dette metodiske rammeverket vil jeg arbeide mot en induktiv forskningsstrategi, med utgangspunkt i empiri og empirinær koding. Prosjektet tar sikte på å identifisere hvilke former for innlemmingspolitikk som anvendes i Østensjø gjennom ulike integreringstiltak, ved å anvende hovedsakelig to teoretiske bidrag. Hoveddelen av oppgaven vil ligge på en anvendelse av migrasjonsforskeren Han Entzingers teoretiske rammeverk for integreringsstrategier, for å forstå hvordan integreringstiltak i ulike domener av samfunnet kommer til uttrykk i introduksjonsprogrammet. Grad av sysselsetting virker å være den mest markante indikatoren for måloppnåelse i introduksjonsprogrammet, og integrering på det sosioøkonomiske feltet viser seg å påvirke både organisering og innhold i programmet i stor grad. Jeg vil også anvende sosiolog T. H. Marshalls mye anvendte citizenship-begrep, som ligger tett opp mot norsk integreringspolitikk. Introduksjonsordningen kan sies å være første steg i en langsiktig strategi for å utvikle velfungerende, likestilte citizens. Jeg vil i tillegg vise til empowerment som begrep for å illustrere hvordan de ansatte i introduksjonsprogrammet arbeider med de kvinnelige deltakerne gjennom myndiggjøring og dyktiggjøring, for at deltakerne skal kunne ta føring og eierskap over egne liv. Analysen er todelt. Første del omhandler de tidligere deltakernes generelle opplevelse av introduksjonsprogrammet i Østensjø og tiden etter endt program, i tillegg til bydelens organisering av programmet. Her diskuteres noen utfordringer med hensyn på undervisning, oppfølging og individuell tilpasning. Andre del av analysen er delt i tre, hvor Entzingers tredeling av integrasjonsstrategier fungerer som rettesnor for drøftingene. Her blir de ulike integreringstiltakene som inngår i programmet diskutert med utgangspunkt i informantenes erfaringer, opp mot de relevante teoretiske bidragene. Her drøftes også på hvilken måte introduksjonsordningen bidrar til å styrke deltakernes følelse av medborgerskap, både med hensyn til sivile, politiske og sosiale rettigheter, men også med hensyn på opplevelsen av identitet og tilhørighet. | nob |