| dc.description.abstract | Sammendrag Denne masteroppgaven er en casestudie av streiken som utspilte seg i Foodora høsten 2019, og hvor temaet for oppgaven er plattformøkonomien og den norske modellen. Fremveksten av plattformøkonomien har skapt høylytte diskusjoner, mange artikler og flere rapporter om hvordan denne nye arbeidslivmodellen utfordrer etablerte institusjoner, normer og regler i det norske arbeidslivet. Plattformøkonomiens fremvekst er også et tema for diskusjon globalt, da plattformbedrifter utfordrer det vi tradisjonelt forbinder med et arbeidsforhold. Nettopp fordi plattformøkonomiens definerende kjennetegn er at deres bedrifter organiserer sin drift via en digital plattform, som utspiller seg i en app. Så hva skjer når sjefen blir en app, når arbeidsforhold løses opp via en digital plattform, når app-arbeidere jobber isolert og når plattformøkonomiens modell utfordrer selve arbeidstakerbegrepet? Denne oppgaven foreslår at dette fører til begrensede muligheter for kollektiv handling for app-arbeidere i plattformøkonomien, da slike forhold setter arbeidstakerne i en svak forhandlingsposisjon med få muligheter til organisering og kollektiv handling. For å undersøke temaet og caset i denne masteroppgaven har jeg brukt kvalitativ metode, hvor jeg har gjennomført syv intervjuer, brukt ulike medieoppslag, og uttalelser fra to ulike seminarer som empirisk grunnlag. I denne studien har jeg intervjuet både Foodora-syklister, daværende sjef i Foodora Norge og aktører i relevante posisjoner fra arbeidstaker -og arbeidsgiverorganisasjonene. Det empiriske grunnlaget er derfor basert på enkelte informanter som var direkte berørt av streiken, og hvordan partene i det organiserte arbeidslivet ser på plattformøkonomiens fremvekst i det norske arbeidslivet. I tillegg har jeg bruk enkelte nyhetsartikler og uttalelser fra to ulike seminarer. Studien viser at konflikten i Foodora baserer seg på to ulike virkelighetsoppfatninger om bedriftens organisering og arbeidsgivers tilnærming til sine ansatte. Foodoras avdeling i Norge tegner på sin side et bilde av bedriften som hegner om sentrale forhold i det norske arbeidslivet og tar avstand fra plattformøkonomiens typiske kjennetegn. Foodora-syklistene mener derimot arbeidsgivers tilnærming er mer preget av plattformøkonomiens ideal, enn det deres arbeidsgiver praktiserer og gir uttrykk for i media. Syklistene forankrer dette i tilnærmingen til arbeidsgiver som minner mer om selvstendig næringsdrivende. Dette konfliktnivået brygget opp til konflikt, og resulterte i streik med et konkret krav om en tariffavtale. For det andre viser denne studien det oppsiktsvekkende forholdet at Foodora-syklistene i det hele tatt klarte å mobilisere, og som endte i streik. Dette betegnes som oppsiktsvekkende fordi Foodora-syklistene sto opp mot flere barrierer for kollektiv handling, men vant likevel kravet om en tariffavtale. Denne studien undersøker dette, ved å analysere hvordan kollektiv handling i dette caset tok sted, både lokalt og sentralt. Ikke bare var selve mobiliseringen opp mot streiken oppsiktsvekkende, det var nemlig også syklistenes streikestrategi. Denne studien viser på hvilken måte deres strategi ble avgjørende for syklistenes vellykkede arbeidskamp. | nob |