| dc.description.abstract | Olje – den globale livsnerven, er bærebjelken til det moderne samfunnet. Medlemslandene i Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC), kontrollerer i dag majoriteten av påviste oljeressurser, noe som har gitt organisasjonen stor internasjonal påvirkningskraft. Ved å koordinere medlemslandenes oljepolitikk, ønsker OPEC å stabilisere oljemarkedet med sikte på å eliminere skadelige og unødvendige svingninger. Dette skal igjen sikre en jevn og forutsigbar inntekt til oljeprodusentene. Det konvensjonelle virkemiddelet OPEC tar i bruk for å påvirke oljemarkedet er å tildele medlemslandene individuelle produksjonskvoter. Formelt har organisasjonen 13 medlemsland. I desember 2016 inngikk imidlertid organisasjonen et samarbeid med ytterligere 11 oljeeksporterende land, hvorav Russland, Mexico og Kazakhstan er blant de største. Denne studien undersøker hvordan denne utvidelsen har påvirket OPEC-samarbeidet. For studien er følgende problemstilling formulert: Hvilken effekt har det utvidete OPEC-samarbeidet hatt på etterlevelsen av produksjonskvotene blant organisasjonens medlemmer? Antagelser fra klassisk byrdefordelingsteori og spillteori tilsier at karakteristika som aktørenes størrelse og tålmodighet påvirker hvordan et samarbeid arter seg. Disse antagelsene har jeg undersøkt ved hjelp av longitudinelle data fra US Energy Information Administration (EIA) og oversikt over produksjonskvoter fra OPECs årlige bulletenger (Annual Statistical Bulletin). Ved hjelp av disse dataene har jeg også undersøkt hvorvidt det utvidete OPEC-samarbeidet har ført til økt eller redusert etterlevelse blant medlemslandene. Ved å anvende kvantitative analyseteknikker har jeg funnet begrenset støtte for at det er en gjennomgående sammenheng mellom etterlevelse av produksjonskvoter og størrelses- og tålmodighetsindikatorene som benyttes. Analysen, supplert med teoretiske og empiriske betraktninger, har imidlertid vist at organisasjonens hegemon Saudi-Arabia, er mer tilbøyelige til å overholde forpliktelser enn øvrige medlemmer, og at landet tidvis forfølger en tit-for-tat produksjonsstrategi, som vekselsvis disiplinerer og belønner de øvrige medlemslandene. Undersøkelsene indikerer også at medlemslandene har fått større tiltro til produksjonskvotenes effektivitet under OPEC-pluss, da de i større grad enn tidligere overholder sine forpliktelser. Studiens funn peker i retning av at jo flere aktører som deltar i frembringelsen av et ikke-ekskluderbart kollektivt gode, desto bedre er sjansene til å lykkes i frembringelsen av godet, såfremt troverdige håndhevingsmekanismer er på plass. | nob |