| dc.description.abstract | Denne oppgaven ser nærmere på hvorfor regjeringer oppretter ekspertutvalg i politikkutviklingsfasen gjennom å studere funksjoner utvalgene tillegges. Oppgaven bygger på teori og tidligere forskning om bruk av kunnskap i politikken, samt problemløsende – og symbolske funksjoner for opprettelse av offentlige utvalg i politiske prosesser. Videre tas det utgangspunkt i en kvalitativ komparativ casestudie av tre norske ekspertutvalg opprettet av regjeringen i forbindelse med endringer i inndeling av kommuner eller kommunestrukturer i en tidsperiode fra 1970-tallet til i dag. De tre ekspertutvalgene er henholdsvis Tallaksenutvalget (NOU 1974: 14), Christiansen-utvalget (NOU 1992: 15) og Vabo-utvalget (Ekspertutvalg, 2014a). Dataene som benyttes og som danner grunnlaget for analysen er primært dokumenter i form av NOU-rapporter og utvalgsrapporter. Samtidig brukes svar fra et spørreskjema gitt til medlemmer av Vabo-utvalget som datagrunnlag. Det utledes en rekke måleindikatorer, som er inspirert av Hunter og Boswell (2015), og som benyttes for å analysere ekspertutvalgsrapportene og respondentenes svar på spørreskjemaet. I tillegg til spørsmål om hvorfor ekspertutvalgene opprettes, stilles det også spørsmål til om ekspertutvalgenes funksjoner innen kommunepolitikken har endret seg over tid. Funnene viser at hensikten med opprettelse av ekspertutvalg både kan forklares gjennom problemløsende – og symbolske funksjoner regjeringen tillegger utvalgene. Selv om ekspertutvalgene hovedsakelig opprettes for å løse politiske problemer, tyder funnene i analysen på at utvalgene tillegges flere funksjoner på samme tid. Oppgaven bidrar dermed til å underbygge nyere studier som finner at ekspertutvalg kan opprettes både for å underbygge politiske beslutningstakeres preferanser eller legitimere for at politisk handling iverksettes på et saksfelt. Samtidig finner oppgaven indikasjoner på at funksjoner ekspertutvalg tillegges, har endret seg over tid. Både i form av inkludering av flere utvalgsmedlemmer fra akademia, som tyder på at spesifikk kunnskap og faglighet anses som mer sentrale faktorer. Og ved at underbyggende funksjoner, i motsetning til legitimerende funksjoner, i større grad forklarer hvorfor regjeringer oppretter ekspertutvalg i nyere tid. | nob |