Åkrer som samtalepartnere: En etnografisk studie av hagebruk ved to parsellhager i Sør-Spania

Abstract

Denne avhandlingen omhandler fritidsbasert hagebruk i post-krise Spania. Den er basert på seks måneders feltarbeid ved to parsellhager utenfor Málaga. Etnografien illustrerer dyrkernes interaksjon med de ikke-menneskelige omgivelsene gjennom praksisen. Jeg argumenterer for at hagebruket bør forstås som relasjonelt og dynamisk, og involverer en rekke ikke-menneskelige aktører. Videre argumenterer jeg for at dyrkerne på varierte måter forhandler med planters og grønnsakers temporale dimensjoner. Jeg redegjør for et utvalg av prosesser hvor dyrkerne må forholde seg mottakelige for å kunne la seg affisere, og beskriver dette som en omsorgspraksis. Jeg argumenterer for at disse sensitive og relasjonelle dimensjonene ved åkerpraksisene bør forstås i relasjon til tre temporalt og affektivt ladede kontekstuelle dimensjoner: usikkerhetserfaringer i hverdagen, utfordrende forhold til fremtid, og problematisk fortidsorientering. Et siste tematisk spørsmål som belyses i avhandlingen er virksomhetenes affektive arbeid for tilrettelegging og regi av dyrkernes omsorgspraksiser. Nøkkelord: hagebruk, fritid, post-krise, Spania, Andalusia, fler-artsetnografi, affekt, posthumanisme, agens, alternative food systems, parsellhager, temporalitet, grønnsaker

This dissertation addresses recreational gardening in post-crisis Spain. It is based on six months of fieldwork at two allotment gardens outside Malaga. The ethnography explores gardener’s interaction with the non-human environment through their practices. I argue that gardening involves a variety of non-human actors and should be understood as relational, dynamic and collaborative. Furthermore, I argue that growers continuously and in various ways negotiates with the temporal dimensions of both plants and vegetables. I describe the different ways in which growers must be receptive to the plants and other non-human actors in the garden. This is characterized as a caring practice. I argue that these sensitive and relational aspects of the gardening practices, should be understood in relation to three temporally and affectively charged contextual dimensions: experiences of uncertainty in everyday life, challenging relationships with the future, and problematic orientations towards the past. A final question highlighted in the dissertation is the allotment enterprises` affective work which simultaneously produce and directs the gardeners care practices.