| dc.description.abstract | I denne oppgaven studerer vi kunnskapsdeling på et coworking-senter. Coworking-sentre er kontorlokaler som leies ut til, og deles av, ulike selvstendige organisasjoner. Coworking er i kraftig vekst og det er en stor interesse rundt dette konseptet. Det er imidlertid lite forskning på hvordan kunnskapsdeling foregår i slike uformelle og fleksible organisasjoner. Problemstillingen er som følger: Hvilke faktorer fremmer og hemmer kunnskapsdeling på et coworking-senter? For å besvare problemstillingen har vi gjennomført en casestudie på coworking-senteret MESH. Oppgaven er basert på kvalitative data samlet inn med semistrukturerte dybdeintervjuer. Vi intervjuet åtte informanter fra seks ulike bedrifter og enkeltmannsforetak som er medlem på det aktuelle coworking-senteret. Våre resultater indikerer at det er flere avgjørende faktorer som bidrar til å fremme kunnskapsdeling på MESH. En av de mest fremtredende faktorene er blant annet rettferdig samarbeid, med fokus på «pay it forward»-tankegangen. Videre er det essensielt med utadvendte og initiativrike individer som sørger for sosial interaksjon, hvilket er avgjørende for velfungerende kunnskapsdeling. De nevnte faktorene, samt organisatoriske faktorer som arkitektur, verter og belønning, kan bidra til å skape en åpen kultur som igjen fremmer kunnskapsdelingen. Sammen legger disse faktorene til rette for at kunnskapsdelingen kan blomstre på MESH. Det er imidlertid noen faktorer som peker seg ut som hemmende for kunnskapsdelingen. Det viser seg at individuelle faktorer utgjør den største barrieren for kunnskapsdeling mellom medlemmene. Dette inkluderer manglende kunnskapsbehov, egeninteresse, innadvendte personlighetstyper og tidspress. Individuelle faktorer er muligens spesielt viktige i coworking ettersom all samhandling skjer på medlemmenes initiativ, i motsetning til i tradisjonelle organisasjoner hvor blant annet ledelse og systemer kan spille en stor rolle. Gjennom intervjuene kom vi frem til fire idealtyper av medlemmer som finnes på et coworking-senter, basert på deres atferd og holdninger til kunnskapsdeling. Tre av disse medlemstypene har gode forutsetninger for å fremme kunnskapsdeling. Vi oppfattet at den største andelen av medlemmene befant seg i en av disse tre kategoriene. Den siste IV medlemstypen var derimot ikke involvert i sosialisering og kunnskapsdeling, hvilket kan virke hemmende for kunnskapsdelingen. Dette så ut til å være et økende problem på MESH. Coworking-sentre ble i utgangspunktet opprettet for å hjelpe små oppstartsbedrifter gjennom å fremme kunnskapsdeling. Ettersom coworking-konseptet nå har blitt såpass vellykket ønsker imidlertid flere etablerte bedrifter å ta del i miljøet. Dette kan paradoksalt nok ha potensialet til å ødelegge kunnskapsdelingen og det dynamiske miljøet som gjorde coworking interessant i utgangspunktet. Vi så tendenser til at en andel av medlemmene ikke nødvendigvis var genuint interessert i, eller avhengig av, denne kunnskapsdelingen, men kun var der for å følge trenden. Dersom medlemmene ikke ser fordelene ved å dele kunnskap, kan coworking-sentrenes hovedformål svekkes. Vi vil påstå at individuelle, mellommenneskelige og organisatoriske faktorer vil spille sammen og påvirke kunnskapsdelingen i alle organisasjoner. De ulike faktorene interagerer og bør derfor tolkes i sammenheng, ikke isolert sett. Hvilke faktorer som i størst grad bidrar til å fremme og hemme kunnskapsdelingen er avhengig av hva som er essensielt i den aktuelle organisasjonen. Ved å se nærmere på samspillet mellom de ulike faktorene kan man avsløre overraskende årsaker til hvorfor kunnskapsdelingen fungerer eller ikke. | nob |