Bofellesskap i et bærekraftsperspektiv. En kvalitativ casestudie av Vindmøllebakken.

Abstract

Flere av de norske storbyene forventer befolkningsvekst i årene fremover, og det er behov for nye boliger. Samtidig må den fremtidige boligutviklingen i større grad ivareta hensyn til både sosial og miljømessig bærekraft. Kollektive boformer er i dag lite utbredt i Norge, men i boligdebatten de siste årene har behovet for et større mangfold av boligtyper blitt mer fremtredende. Denne oppgaven er en kvalitativ studie av Vindmøllebakken bærekraftig bofellesskap i Stavanger, et pilotprosjekt realisert etter "Gaining by Sharing"-modellen. Formålet med studien er å undersøke om Vindmøllebakken representerer en boform som kan tilrettelegge for et mer bærekraftig hverdagsliv gjennom å oppnå både sosiale og miljømessige gevinster. Med bakgrunn i dybdeintervjuer med beboere i Vindmøllebakken forsøker jeg å belyse hvordan beboerne opplever hverdagen i bofellesskapet, og hvordan de innretter seg i og anvender bofellesskapets strukturer. Dette ses i lys av intensjonene bak prosjektet og overordnede utfordringer for en bærekraftig by- og boligutvikling. Jeg undersøker beboernes opplevelse av det sosiale livet i bofellesskapet og ser nærmere på aspekter som fellesskap, sosial kapital og sosial inkludering. Jeg undersøker så hvorvidt bofellesskapet tilrettelegger for en overgang til mer miljøvennlige praksiser. Deretter ser jeg sosiale og miljørelaterte praksiser i sammenheng for å få en bedre forståelse av de mulighetene boformen tilrettelegger for. Studien viser at bruk av fellesarealer og samhandling gir positive gevinster i form av fellesskap og sosiale bånd mellom beboerne. Miljøvennlige byggeløsninger, deling og fellesaktiviteter tilrettelegger for bærekraftige praksiser. Oppsummert viser studien at bofellesskapet er en boform som utløser andre synergier enn tradisjonelle nabolag ved å bringe beboere sammen i en sosiomateriell struktur som kan fremme et mer bærekraftig hverdagsliv. Ved å tilrettelegge for praksiser som kan bidra til å redusere individuelt forbruk, men også skape sosiale bånd mellom mennesker i en urban kontekst, ser boformen dermed ut til å ha både sosiale og miljømessige gevinster. Samtidig er det sider ved boformen som kan være til hinder for en bred oppskalering i norsk kontekst. Det etterlyses blant annet et behov for kulturell og institusjonell forankring, offentlig støtte og nyvinning i en etablert byggebransje dersom dette skal bli en mer utbredt og tilgjengelig boform fremover.