| dc.description.abstract | Betydningen av omdømme har økt i det norske arbeidslivet, både i privat og offentlig sektor. Omdømmehåndtering har tradisjonelt blitt relatert til og studert gjennom et eksternt kommunikasjonsperspektiv. Vi har imidlertid en annen inngangsvinkel. I denne oppgaven ønsker vi å belyse omdømmetematikken, gjennom å studere de mer internt rettede aspektene; ledelse og arbeidsmiljø. Vi har i denne oppgaven valgt å illustrere dette komplekse fenomenet, gjennom et kvalitativt casestudie av den norske meieribransjen og dens fire hovedaktører: TINE, Q-Meieriene, Synnøve Finden og Rørosmeieriet. I den forbindelse har vi tatt utgangspunkt i informanter tilknyttet HR- stillinger eller andre administrative stillinger. Problemstillingen som utgjør studiens første del er følgende: På hvilken måte forholder aktørene i meieribransjen seg til adopsjon av ledelse- og arbeidsmiljøtrender? Og hvordan kan denne adopsjonen anses som omdømmehåndtering? I denne studien, viser vi til at adopsjon av ledelse- og arbeidsmiljøtrender kan anses å være en del av virksomhetenes omdømmehåndtering, da dette signaliserer en aktualitet. Gjennom analysen, finner vi at aktørene forholder seg svært aktivt til moderne konsepter og verktøy som beveger seg i omgivelsene, og dette medfører store likheter i hvilke trender aktørene har adoptert, og følgelig benytter i sin drift. Oppgavens andre, og mer teoretiske problemstilling, er følgende: Hvordan kan man forstå aktørenes holdning til adopsjon av trender gjennom et ny-institusjonelt perspektiv? Studien finner at det er plausibelt å forklare det faktum at meieribransjen har adoptert de samme trendene ved hjelp av ny-institusjonell teori. Da det er en union forståelse om at uoverensstemmelse mellom handling og ord er skadelig for omdømme, må adopsjon av trender være rasjonelt begrunnet slik at det ikke oppstår gap mellom substans og fremtreden. Studien peker imidlertid på at adopteringen, i realiteten ser ut til å være preget av et mer symbolsk perspektiv enn det aktørene selv kanskje tror. Dette gjenspeiles av den komplekse balansegangen alle organisasjoner til enhver tid står overfor, om å være legitim og unik, på samme tid. En må altså respondere på omgivelsenes sterke og til dels motstridende krav. Studien viser til at aktørene i meieribransjen utsettes for de samme isomorfiske pressene som skaper konformitet, og III som følgelig bidrar til å forklare hvorfor vi finner at aktørene har adoptert de samme trendene. Meieribransjens betente historikk mellom konkurrentene har ført til at imitering, kopiering og etteraping ikke er akseptabelt. Det er derfor paradoksalt at vi gjennom vår studie finner så store likheter. Imidlertid, drøftes det om vi på bakgrunn av de avdekkede likhetene har belegg for å konkludere med isomorfi i bransjen. | nob |