Balansen mellom nytt og nyere - En litteraturstudie om ledelses påvirkning på organisatorisk ambidekstri og organisatorisk læring

Abstract

Denne oppgaven er et bidrag til forståelsen av organisatorisk læring, et konsept hvor det ennå ikke er etablert en allmenn akseptert teori. Litteraturen på temaet kan oppfattes som fragmentert, uoversiktlig og med mangel på empiri for å støtte oppunder sine teorier. Derfor har denne oppgaven utformet en ny teori basert på elementer funnet i litteraturen, hvor spesielt det anerkjente 4I rammeverket har vært et viktig utgangspunkt. Videre har det blitt utformet en modell med det formålet å vise sammenhengen mellom elementene presentert i den nye teorien. Med dette som utgangspunkt har det blitt gjort et litteratursøk som ser på ledelse og de to læringsformene utforskning og utnyttelse. Dette har gitt muligheten for å teste den nye teoriens forklaringsevne, samt modellens fruktbarhet, opp mot konsepter knyttet til organisatorisk læring. Basert på artiklene inkludert i denne studien tyder ting på at transformasjonsledelse egner seg godt til å fremme prosessene tilknyttet utforskning, mens transaksjonsledelse egner seg godt til å fremme prosessene tilknyttet utnyttelse. Disse funnene viser at ledere kan påvirke hva slags type læringsprosesser som skjer innad i organisasjonen. Det viser seg også at organisasjoner har en tendens til å gå i suksessfellen, hvilket er et overdrevent fokus på utnyttelse. Dermed er transformasjonsledelse nødvendig, slik at en kan få en bedre balanse mellom utforskning og utnyttelse. Dette gjelder spesielt for mellomledere som er ekstra utsatt for å gå i suksessfellen. Grunnen til at de er ekstra utsatt skyldes at de er under press fra ulike aktører som gjør at de ofte må ty til kortsiktige løsninger for å tilfredsstille ulike behov. Når det kommer til toppledelsen, har de andre forutsetninger enn mellomledere, og en variasjon i ledelsesstilen ser ut til å fungere best for dem. Akkurat hva som bestemmer hvilken stil som egner seg best, kommer ikke frem fra materialet. For å på teste den nye teorien, og modellen, for organisatoriske læring, ble de satt opp mot funnene gjort i denne studien. Her kommer frem at det er ingen motsigelser mellom teorien fremsatt og funnene gjort. Som et resultat av dette ble ingenting falsifisert eller forkastet fra modellen. Dette er ikke det samme som å bekrefte modellens gyldighet, men det viser at modellen kan fungere som en mulig forklaring på organisatorisk læring.. Det gjenstår fortsatt å avklare noen elementer før dette kan regnes som en fullverdig teori. I fremtiden vil teorien forhåpentligvis hjelpe organisasjoner med å finne en balanse mellom utnyttelsen av nye løsninger og mulighetene for å utforske nyere løsninger.