Tilhørighet hos konsulenter i trepartsrelasjonen

Abstract

Denne studien undersøker problematikken rundt midlertidighet i trepartsrelasjoner knyttet til tilhørighet. Hensikten er å bidra til litteraturen på tilhørighet i trepartsrelasjoner og gi dybde til forståelsen av det kognitive aspektet ved tilhørighet. Studien tar utgangspunkt i et konsulentselskap sentralt i Oslo og utforsker todelingen av arbeidsgiveransvaret som oppstår mellom arbeidsgiver og oppdragsgiver i trepartsrelasjonen. Den interorganisatoriske settingen introduserer en rekke situasjoner som påvirker konsulentenes opplevelse av tilhørighet. For å ivareta organisasjonstilhørighet iverksetter arbeidsgiver strategiske tiltak. Vi belyser konsulentenes opplevelse av tilhørighet og arbeidsgivers strategiske tiltak fra fire ulike perspektiver gjennom dybdeintervjuer med inne-konsulenter, ute-konsulenter, oppdragsgivere og arbeidsgiver. Dette gir oss et sammensatt bilde av de ulike dimensjonene av midlertidighet som påvirker konsulentenes opplevelse av tilhørighet. Funnene viser at todelingen av arbeidsgiveransvaret er en utfordring i samarbeidet mellom arbeidsgiver og oppdragsgiver, og medfører utilsiktede konsekvenser for konsulentenes tilhørighet. Et tydelig eksempel viser seg i langvarige oppdrag som krever at konsulenten er plassert i oppdragsgivers organisasjon. Dette er grunnleggende faktorer som muliggjør at spenninger mellom tilhørighet til arbeidsgiver og oppdragsgiver oppstår. Opplevelsen av liminalitet, rollekonflikt og en obligasjon å prioritere oppdragsgiveren er andre faktorer som kan trigges i den interorganisatoriske settingen og ha påfølgende konsekvenser for konsulentenes opplevelse av tilhørighet. Videre viser funnene at arbeidsgivers strategiske tiltak også kan trekke konsulentenes tilhørighet i retning av oppdragsgiver, faget eller teamet avhengig av konsulentens situasjon, behov, verdier og mål. Selv om vår case består av erfarne konsulenter anser vi dannelsen av et godt tilhørighetsgrunnlag til organisasjon, samt arbeidsgivers opprettholdelse av dette gjennom jevnlig støtte og omsorg til konsulenten, som de mest kritiske tiltakene. Slike tiltak kan ivareta organisasjonstilhørigheten og motvirke at den trekkes i andre retninger. Et vesentlig funn i studien er hvordan todelingen av arbeidsgiveransvaret problematiserer arbeidsgivers evne til å påvirke konsulentenes arbeidssituasjon. Arbeidsgivers evne til å påvirke faktorer som oppstår i den interorganisatoriske settingen er utilstrekkelig sammenlignet med de som oppstår som følge av arbeidsgivers tiltak. Tilhørighetsfremmende tiltak utgjør en sterk motvekt til tilhørighetsreduserende påvirkninger og anses derfor som en nødvendig løsning for tilhørighetsproblematikken blant konsulenter i trepartsrelasjonen. Denne effekten er forbeholdt at tiltakene tilrettelegges med hensyn til konsulentenes situasjon, behov, verdier og mål. Dersom dette ikke gjøres vil tiltakene også kunne medføre utilsiktede konsekvenser for konsulentens tilhørighet.