| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg den litterære sakprosaens bruk og formidling i klasserom og bibliotek. Basert på tidligere forskning, har det blitt avdekket store forskjeller i mengdeforholdet mellom sakprosa og skjønnlitteratur i skolen. Folkebibliotekets utlånstall viser også at skjønnlitteratur lånes ut i mye større grad enn sakprosa. Problemstillingen er: Hvordan formidles litterær sakprosa til ungdommer, og hvordan oppfatter og forvalter lærere og bibliotekarer sine roller som formidlere? Denne oppgaven har som mål å belyse hva som faktisk foregår i skolen og bibliotek i forbindelse med formidling av litteratur, samt avdekke lærere og bibliotekarers holdninger og praksis til de to litterære genrene, sett i lys av denne skjevheten. Undersøkelsen er utformet i tråd med etnografisk forskning, der jeg har tilbragt én uke i felt på henholdsvis skole og bibliotek for å samle inn data. Oppgaven er forankret i det teoretiske grunnlaget om sakprosa av Johan L. Tønnesson, og forskning om lesing og leseferdigheter av Bjarte Furnes og Elisabeth Normann. I tillegg vektlegges Utdanningsdirektoratets PISA undersøkelser, som viser at norske ungdommer, og særlig gutter, gjør det stadig dårligere på målinger av leseferdigheter. For biblioteket er den nye bibliotekstrategien fra 2020 også interessant, der økt formidling har særdeles høy prioritet. Hovedfunnet i oppgaven, er at det foregår en form for diskriminering av sakprosaen i formidlingssituasjoner. Denne gjenspeiles i alt fra hylleplassen på biblioteket, til hvilke egenskaper lærere og bibliotekarer tillegger sakprosaen i deres tanker om de to litterære genrene. Paradoksalt fremheves det fra begge grupper at skjønnlitteraturen er best egnet når barn og ungdommer skal smittes med leseglede og leselyst, samtidig som både bibliotekarer og lærere har erfaringer og oppfatninger om at sakprosa er attraktiv litteratur for de ungdommene med svake leseferdigheter. Som oftest blir guttene fremhevet som tilhørende i denne kategorien. Oppgaven avdekket også de forskjellige måtene litteratur formidles på. For lærerne er relasjon mellom lærer og elev en kjemperessurs i formidlingsarbeidet. For biblioteket foregår formidling enten gjennom plassering, sosiale medier eller gjennom veiledning og anbefalinger fra de ansatte. I oppgaven beskrives det tiltak og forslag som er myntet på å forbedre og effektivisere formidlingen, slik at den bedre treffer ungdommer, og ikke minst løfter fram den litterære sakprosaen ut i lyset. | nob |