Abstract
Denne oppgaven er en kvalitativ analyse av hvilke interaksjonelle og retoriske virkemidler som påvirker Jonas Gahr Støre sitt ethos under valget i 2017. Oppgaven henter teori fra samtaleanalysen, retorikken og også noe fra medievitenskapen. Jonas Gahr Støre hadde vært under stor kritikk i forkant av valget i 2017, mye på grunn av hans tilnærming til debatter og intervjuer. I motsetning til mange andre politikere har Gahr Støre en mer drøftende tilnærming når han skal debattere eller bli intervjuet, noe som har fått mange til å oppleve han som vinglete og uklar. Vinner av kåringen årets tåkeprat er kun med å støtte under denne oppfatningen. Under den første partilederdebatten i det korte valget er det derimot en annen Gahr Støre som trer frem. Det var en offensiv Gahr Støre man fikk se, med kortformulerte og tydelige budskap var det ikke lenger tåkefyrsten som debatterte. Oppgaven har som hensikt å forklare hva det er som påvirker Jonas Gahr Støre sin troverdighet ovenfor velgerne under valget i 2017. Gjennom å knytte relevant teori til transkriberte sekvenser fra et utvalg debatter og partilederutspørringer vil dette bli avdekket. Det er en mer folkelig og tydelig partileder man ser under valget i 2017, som både bruker personlige historier og tydelig budskap for å understreke sitt politiske budskap.