The Structural Stability of the Quebecer Public Sphere, 1956-1966: An Inquiry in the Elites' Power Struggles

Abstract

While the normative debate on the “ideal” public sphere is ongoing and did not reach any form of agreement since Jürgen Habermas’s thesis publication in 1962, the study of public spheres in actually existing democracies did not lose its relevance. Our thesis therefore joins this field of study by envisioning the public sphere as a conflict-centred source of legitimacy of the state. Guided by Jostein Gripsrud’s (ed.) framework in the study of the history of the Norwegian public sphere (2017a), the following pages dig into Quebec’s francophone political public sphere between 1956 and 1966. This period includes governments from two adversarial parties, and covers the transition between what has been called the “Great Darkness” and the “Quiet Revolution”. To do so, we study in a socio-historic perspective two main elements of the public sphere. That is, the media system and, in line with Terje Rasmussen’s study on Norwegian parliamentarianism (2015), the parliamentarian legislative work. That leads to an analytical description of the public sphere in Quebec between 1956 and 1966. Two important findings emerge from it: the structure of the public sphere is stable, yet the government change comes with a rise to power of a previously oppositional elite.

Sammendrag Mens den normative debatten omkring den «ideelle» offentlighet pågår og ikke har nådd noen form for enighet siden Jürgen Habermas’ avhandling ble publisert i 1962, studier av offentlighet i faktiske eksisterende demokratier har ikke mistet sin relevans. Oppgaven vår vil derfor bli en del av dette fagområdet ved å betrakte offentlighet som en konfliktsentrert kilde til statlig legitimitet. De følgende sidene vil etter Jostein Gripsruds (red.) rammeverk i studiet av historien om norsk offentlighet (2017a) fokusere på Quebecs fransktalende politiske offentlighet mellom 1956 og 1966. Denne perioden gjør det mulig å inkludere regjeringer fra to motstående partier, og dekker overgangen mellom periodene som har blitt kalt «Det store mørket» og «Den stille revolusjon». For å gjøre dette, studerer vi, med et sosiohistorisk perspektiv, de to hovedelementene i offentligheten. Det vil si mediesystemet og, i tråd med Terje Rasmussens studie av norsk parlamentarisme (2015), det parlamentariske lovgivningsarbeidet. Dette vil føre til en analytisk beskrivelse av offentlighet i Quebec mellom 1956 og 1966. Ut ifra denne analysen dukker det opp to viktige funn: offentlighetens struktur er stabil, men regjeringsskiftet gir likevel makten til en tidligere opposisjonell elite.