En undersøkelse av emosjonenes betydning grunnet ufrivillig barnløshet i Brit Bildøens Tre vegar til havet (2018)

Abstract

I denne oppgaven foretar jeg en analyse av de ulike emosjonene i Brit Bildøens Tre vegar til havet (2018). Bildøens roman skildrer en kvinnes opplevelse av å være ufrivillig barnløs i dagens samfunn. Etter gjentatte spontanaborter får protagonisten den siste «statlige aborten», nemlig avslag på å få adoptere et barn. Kvinnens opplevelse av sinne, hysteri og skam er affektene som blir grunnlaget for analysen. Nancy Sherman har gjort rede for hvordan opplevelsen av et traume kan føre til impulsive handlinger og dissosiative lidelser. Hennes teorier vil være nyttig for å få forståelse over protagonistens handlinger, og vil fungere som et rammeverk for analysen. For å belyse kvinnens opplevelse av sinne tar jeg i bruk Martha C. Nussbaum sine teorier. Hun hevder at sinne kan være problematisk, da det ofte medfører en trang til å hevne seg. Kathleen Woodwards forskning vil også være sentral hva angår protagonistens sinne, da hun belyser aspekter ved det å være sint på en stor institusjon, der kommunikasjonen er alt annet enn personlig. Det enorme sinnet som protagonisten kjenner på, og ikke får utløp for, gjør at hun blir hysterisk. Hilde Bondevik har gjort rede for hvordan, og hvorfor, hysteri kommer til uttrykk i litteraturen. For å begrunne kvinnens opplevelse av skam tar jeg i bruk psykiater Finn Skårderuds artikkel som forklarer hvordan skam kan ødelegge for sosiale bånd, og på den måten være skadelig for selvet. Sandra Lee Bartky vil være til hjelp for å knytte skamfølelsen opp til kjønn. For å belyse de feministiske aspekter som angår kjønn, kropp og alderdom tar jeg i bruk tekster av Simone de Beauvoir. Jeg bruker begreper og teori fra den affektive narratologi for å kunne redegjøre hvordan affektene fremstilles i det litterære. Litteraturforsker Patrick Colm Hogan hevder at strukturen i fortellinger er et systematisk produkt av menneskelige følelsessystemer, og har derfor utviklet affektivt baserte begreper som kan brukes til narrativ analyse. Både i analysen og i teorikapittelet suppleres det med annen relevant teori, noe som vil være nyttig for å belyse protagonistens opplevelse av å være ufrivillig barnløs i dagens samfunn. Emosjonene sinne, skam og hysteri er det som driver fortellingen, og dette analyserer jeg ut fra et feministisk, narratologisk og affektivt perspektiv.