«i byrjinga var Ordet»: En tematisk undersøkelse av feillesninger i Gunnhild Øyehaugs roman Presens Maskin

Abstract

Denne oppgaven tar utgangspunkt i Gunnhild Øyehaugs roman Presens Maskin (2018) og svarer på problemstillingen: Hvordan tematiseres fenomenet feillesing i Gunnhild Øyehaugs roman Presens Maskin? I sentrum for oppgaven står to spørsmål: Hva er en feillesning og hvordan tematiserer Øyehaug dette språklige fenomenet? Feillesninger blir definert som en måte å lese tekst, enten gjennom å lese feil, eller å tolke feil. Jeg argumenterer for at Presens Maskin er en roman om evnen til å produsere språk og hvordan man kan forstå ytringer. Øyehaug tematiserer og utforsker språket gjennom feillesninger og en teoretisk kontekst. I analysen av romanen har jeg studert hvordan Gud og de parallelle universene kan leses som allegorier på språk. I analysen av feillesningene har jeg i hovedsak benyttet meg av Harold Blooms teori om innflytelse i The Anxiety of Influence (1973) og A Map of Misreading (1975). Jeg har også brukt Umberto Ecos The Limits of Interpretation (1970), som et motsvar til Bloom, samt Jacob Lothes Fiksjon og film (2011) for å redegjøre for romanens narrative struktur. Gunnhild Øyehaug tematiserer feillesninger ved å bruke parallelle univers som et språklig virkemiddel for å forklare hva språk er, intertekstuelle referanser til annen litteratur og en intrusive forteller som gjennom å rokke ved romanens narrative logikk skaper et anti-narrativ, som får som funksjon å bevisstgjøre leseren om språkets ustabile natur. Feillesningene i romanen blir konkrete eksempler på makten språkets og dets potensiale til å forandre virkeligheten. Feillesningene som oppstår i romanen får varierende konsekvenser, og som vi har ser i analysen forandrer de virkeligheten med ulik styrkegrad.