Sidemålskarakteren din avhenger av om du kan din Gunnlaug Ormstunge. Læreres holdninger til, og undervisningspraksis i, nynorsk som sidemål på vgs. i Oslo.

Abstract

Denne studien har til hensikt å undersøke undervisningspraksis i, og norsklæreres holdninger til, nynorsk som sidemål. Tidligere forskning har vist at nynorsk som sidemål kan ha et holdningsproblem både blant elever og lærere. Formålet med denne studien er å undersøke om dette fortsatt stemmer, og gi et empirisk grunnlag for å si hva som karakteriserer undervisningspraksis i nynorsk og lærerholdinger i Osloskolen etter nesten 15 år med læreplanen kunnskapsløftet. Ikke minst med tanke på at vi er i innspurten av innføringen av nye læreplaner høsten 2020: fagfornyelsen. Utvalget består av norsklærere ansatt på offentlige og private videregående skoler i Oslo. Studien er av både kvantitativ og kvalitativ karakter og datagrunnlaget består av data fra et spørreskjema som har vært delt mellom å undersøke undervisningspraksis og måle holdninger til nynorsk som sidemål. Dette er gjort i tillegg til å gjennomføre dybdeintervjuer parallelt med innsamlingen og av spørreskjemadataene. Denne oppgaven viser at norsklærere i Oslo har mer positive holdninger til nynorsk nå enn det som er funnet i tidligere studier, men at det fortsatt finnes negative holdninger til enkelte aspekter av nynorsk som sidemål. Disse utfordringene er spesielt knyttet til vurdering og nytteverdien av obligatorisk skriftlig sidemålsopplæring. Det er usikkerhet rundt akkurat hva som skal vektes i vurdering av elevtekster, både blant elever og lærere. Det er også en viss ambivalens blant lærerne i utvalget, da det er stor forståelse for argumenter på begge sider av sidemålsdebatten. Dette selv om lærerne stort sett er positive til nynorsk som sidemål. Dette viser at til tross for et personlig faglig engasjement hos lærerne, deler ikke alle oppfatning av at skriftlig kompetanse i sidemål har nok nytteverdi til å prioriteres i undervisningen. Videre viser studien at hovedtyngden av tekstene som blir brukt i nynorskundervisningen er av nyere art, og at det er relativt lav bruk av eldre og kanoniserte tekster, samt at lesing og skriving står helt sentralt i nynorskdidaktikken. Grammatikkundervisning har også en viktig posisjon, men det oppfattes som lite motiverende for elevene. Det er også en viss sammen-heng mellom mindre positive holdninger til nynorsk som sidemål, og lite variasjon i arbeidsmåter.