| dc.description.abstract | Bærekraftig utvikling utgjør et av tre tverrfaglige temaer som er blitt implementert i den nye læreplanen, fagfornyelsen, som skal iverksettes i løpet av 2020. Helt grunnleggende for begrepet bærekraftig utvikling er ideen om at økonomiske, sosiale og miljømessige dimensjoner må forstås i sammenheng med hverandre for å kunne oppnå målet om en bærekraftig fremtid. Selv om det i dag er utbredt enighet om at vi står overfor en global krise som omfatter både økonomiske, sosiale og miljømessige dimensjoner, er spørsmålet om hvordan de tre dimensjonene henger sammen omstridt. Öhman & Öhman (2012) skiller mellom et harmoniperspektiv og et konfliktperspektiv på relasjonen mellom det økonomiske, sosiale og miljømessige, der førstnevnte hevder at de tre inngår i en harmonisk relasjon med hverandre, mens sistnevnte hevder at det er uunngåelig spenninger og motsetninger mellom dem. Denne oppgaven fremmer et spesifikt konfliktperspektiv, en sosial-kritisk tilnærming, som bygger på en marxistisk kritikk av kapitalismen, der det argumenteres for at spenningene og motsetningene mellom dimensjonene ikke er uunngåelige, men må forstås som et resultat av de historisk spesifikke sosiale relasjonene som utgjør den kapitalistiske produksjonsmåten. Debatten rundt bærekraftig utvikling og omfanget av ulike tolkninger av begrepet, gjør det relevant å undersøke hvordan innholdet i UBU tar form når dette konseptet integreres i undervisningspraksis. Da Internasjonal forskning viser at harmoniperspektivet sjelden utfordres og at sosial-kritiske perspektiver systematisk utelukkes i UBU, undersøker denne oppgaven hvordan dette utspiller seg i en norsk kontekst, og spør seg hvilke perspektiver på relasjonen mellom det økonomiske, sosiale miljømessige som fremmes i samfunnsfagundervisningen under et tverrfaglig bærekraftprosjekt på en videregående skole på Østlandet. Gjennom en casestudie bestående av kvalitative intervjuer med et utvalg samfunnsfaglærere og en skriftlig prosjektbeskrivelse, finner denne studien at samfunnsfaglærerne selv fremmer kritiske tilnærminger til harmoniperspektivet, men at dette ikke drøftes i samfunnsfagundervisningen med elevene; at perspektivene som fremmes i bærekraftprosjektet befinner seg innenfor rammen av det systemlegitimerende; og at fraværet av sosial-kritiske perspektiver handler om manglende kunnskap om det kapitalistiske systemet, både hos lærere og elever, samt en frykt for å virke politisk indoktrinerende. | nob |