Undervisning i kontroversielle temaer i et flerkulturelt klasserom

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven har vært å få et innblikk i hvordan lærere forstår og jobber med kontroversielle temaer i et klasserom preget av mangfold. Interessen for denne tematikken stammer både fra erfaringer jeg har gjort på to svært ulike praksisskoler, samt min egen bakgrunn fra Oslos østkant. Hensikten har vært å lære av hvordan andre lærere underviser i kontroversielle temaer på en inkluderende måte, med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan oppfatter og håndterer lærere ved to ulike skoler undervisning i kontroversielle temaer i et flerkulturelt klasserom? Videre har jeg formulert tre forskningsspørsmål. Disse tar for seg hva lærerne oppfatter som kontroversielt og hvorfor, hvilken betydning de mener undervisning i kontroversielle temaer har i skolen og hva som kan være utfordrende med slik undervisning, samt hvilke strategier og undervisningsmetoder de tar i bruk når de skal undervise i slike temaer. Jeg har anvendt et kvalitativt forskningsdesign, hvor jeg har gjennomført fem intervjuer av tre samfunnsfaglærere og to lærere i religion og etikk fra to ulike videregående skoler. For å belyse mine funn har jeg benyttet meg av teoretiske, empiriske og didaktiske perspektiver som først og fremst tar for seg skolens demokratimandat, undervisning i kontroversielle temaer, håndtering av hatefulle og fordomsfulle ytringer, samt et normkritisk perspektiv på det flerkulturelle klasserommet. I analysen blir det klart at lærerne først og fremst oppfatter temaer og problemstillinger knyttet til religion, og da islam i særstilling, som kontroversielle i deres klasserom. Videre gjenspeiler analysens funn lærernes store fokus på skolen som en demokratiforberedende arena, hvor de ønsker å danne elevene til kritiske samfunnsborgere. Dette har også konsekvenser for hvilke undervisningsmetoder og strategier de tar i bruk i undervisning i kontroversielle temaer. Avslutningsvis trekker jeg frem et motsetningsforhold jeg fant i mitt materiale, nemlig at lærerne til en viss grad er med på å opprettholde skillet mellom «oss» og «de andre» i intervjuenes diskurs – selv når de snakker om hvor viktig det er å bruke et inkluderende språk i undervisning i kontroversielle og potensielt splittende temaer.