Samfunnsfagets betydning for elevers deltagelse - En kvantitativ studie av ungdomsskoleelevers forventede samfunnsdeltagelse gjennom formelle og uformelle kanaler.

Abstract

En viktig målsetting for skolen generelt, og samfunnsfaget spesielt, er å gi elevene vilje og ferdigheter til demokratisk deltagelse i samfunnet. Et sentralt spørsmål for både lærere og skoleforskere er dermed hvordan lærere kan bidra til, og legge til rette for, elevers samfunnsdeltagelse, og videre fra dette, hva slags forståelse av samfunnsdeltagelse man skal jobbe for. Det er nettopp disse spørsmålene som er tematikken for denne oppgaven. Oppgaven er en studie av hvilke faktorer som kan bidra til ungdomsskoleelevers fremtidige samfunnsdeltagelse, og hvordan dette kan variere mellom formell og uformell samfunnsdeltagelse. Med formell samfunnsdeltagelse menes det deltagelsesformer knyttet til valgdemokratiets kanaler, slik som å stemme ved lokal- eller nasjonalvalg. Med uformell samfunnsdeltagelse menes det deltagelse gjennom alternative kanaler og handlinger, slik som å delta i fredelige demonstrasjoner, eller signere på en underskriftskampanje. For å undersøke denne problemstillingen har jeg gjennomført to lineære, multiple regresjonsanalyser, med henholdsvis formell og uformell samfunnsdeltagelse som avhengig variabel, og en samling variabler knyttet til skole og samfunn som har vært sentrale i andre studier som uavhengige variabler. Forskningsmetoden gjør det mulig å sammenligne statistiske sammenhenger mellom de uavhengige variablene og hver av de to formene for samfunnsdeltagelse som undersøkes. Utvalget i studien består av norske niendeklassinger, og datamaterialet er elevresultatene fra ICCS-undersøkelsen i 2016. Formålet med studien er å undersøke sammenhenger funnet i internasjonal forskning på elevers samfunnsdeltagelse i en norsk kontekst, og å videre undersøke norske studiers resultater gjennom regresjonsanalyser med flere inkluderte uavhengige variabler. Analysene viser at det er elevers demokratikunnskap som henger sterkest sammen med formell samfunnsdeltagelse, mens elevenes demokratiske mestringstro er viktigst for deres uformelle samfunnsdeltagelse. Videre viser analysene at samfunnsfagsnære variabler, slik som et åpent diskusjonsklima i klasserommet, elevenes oppfatning av demokratiundervisningen og deltagelse i skoledemokratiet, ikke hadde en signifikant sammenheng med noen av de to avhengige variablene, på tross av at slike sammenhenger har blitt funnet i studier fra andre land. Dette kan tyde på et behov for å forske videre på og utvikle disse undervisningspraksisene.

An important task for the educational system in general, and the social studies subject specifically, is to give students the will and ability for democratic participation in society. In this regard, a central question for both teachers and scholars are how teachers may contribute to, and facilitate, students’ participation, and in extension, what kind of participation that should be the focus of this effort. These are the questions that I address in this MA thesis. This thesis is a study of what factors may contribute to ninth grade students’ future democratic participation, and how this may vary between formal and informal participation. Formal participation may be understood as participation through electoral institutions, such as voting in a local or national election. Informal participation may be understood as participation through alternative channels and actions, such as participating in peaceful demonstrations, or signing a petition for change. To respond to my research question, I have used two linear multiple regression models, with formal and informal participation as dependent variables, respectively, and a selection of both in-school and out-of-school variables that have been shown to be of importance in previous studies as independent variables. This research method allowed me to compare statistical associations between the two forms of democratic participation. The sample for the study consists of Norwegian ninth grade students, and the data used in the study are the student results from the Norwegian part of the ICCS-survey in 2016. The aim of the study is to investigate factors for students’ participation that has been shown to be of importance in international research. The analyses show that students’ democratic knowledge has the strongest association with their intended formal participation, while their citizenship self-efficacy has the strongest association with their intended informal participation. Additionally, the analyses show that variables tied to the social studies classroom, such as an open classroom climate, civics learning opportunities and participation in school democracy, had no significant association in either of the two models, despite the fact that these variables have been important in international studies. This might indicate a need for further research on and development of these instructional practices.