Abstract
Det er ulike teorier og ideer knyttet til hvordan det er best for elever å lære engelsk som et andre-/fremmedspråk (L2). Denne masteroppgaven undersøker hvilke språk elever selv bruker i deres engelskundervisning og deres begrunnelser for dette valget. I tillegg ser denne oppgaven på hvordan elevenes selvrapporteringer sammenfaller med elevenes faktiske språkvalg i klasserommet. Kort oppsummert var målet for forskningen å granske hvilke språk elever bruker i det L2 engelske klasserommet, når de bruker ulike språk, og hvorfor. Denne masteravhandlingen er del av et større prosjekt kalt «Vocational and General students’ Use of English in and out of school» (VOGUE). En rekke ulike data ble samlet inn fra fire L2 engelskklasser ved en yrkesfaglig skole over en to-ukersperiode (høsten 2019), hvor formålet var å bidra til datagrunnlag for VOGUE og flere masteroppgaver, inkludert denne masteroppgaven. For å undersøke temaet språkbruk ble to kvalitative datametoder anvendt: (i) elevintervjuer og (ii) videoobservasjoner. Deltakerutvalget var seks elever fra én klasse (VG2). Deltakerne ble i intervjuene spurt om deres språkbruk, språkvalg og deres begrunnelser for å velge forskjellige språk i ulike situasjoner. Videoobservasjonene var opptak fra to engelsktimer, og observasjonene ble brukt til å sammenligne hva elevene sa om deres språkbruk med det som faktisk ble observert i timene. Mine data i denne masteroppgaven ble analysert både induktivt og deduktivt. Elevintervjuene ble analysert induktivt og de mest relevante spørsmålene og svarene ble trukket ut fra transkripsjonene. Hva gjelder videoobservasjonene, med bruk av en induktiv framgangsmåte, ble alle deltakernes utsagn fremhevet og delt inn i to kategorier: Norsk og engelsk. Alle utsagn i hver kategori ble deretter analysert separat. Elevenes norske utsagn ble sammenlignet med såkalte språkfunksjoner, fra Brevik og Rindals (2020) rammeverk, mens elevenes engelske utsagn ble analysert induktivt. Studiens funn viste at elevene brukte forskjellige språk i ulike situasjoner og deres selvrapporteringer og observerte språkbruk sammenfalt for engelsk, men ikke like mye for norsk. Mer spesifikt undervurderte elevene deres bruk av norsk i klasserommet. Alt i alt tenderte elevene til å snakke engelsk til læreren og norsk til medelevene. Norsk ble mest brukt til funksjonene praktisk informasjon, stillasbygging/modellering, og andre domener, særlig på grunn av rapportert opplevelse av utilpasshet ved bruk av engelsk. Analysene av de engelske utsagnene resulterte i tre kategorier: humør, krav, og fagrelevans.
There are many ideas about how it is best for students to learn English as a second/foreign language (L2). The present study investigates which languages students use in their L2 English lessons and their reasons for it. In addition, the study looks at how these self-reports coincide with the students’ actual language use in the classroom. Thus, the research aim was to examine which languages students use in the L2 English classroom, when they use different languages, and why. The present study is part of a larger project called Vocational and General students’ Use of English in and out of school (VOGUE). Various datasets were collected from four L2 English classes at a vocational upper secondary school over a period of two weeks (fall, 2019), for the purpose of VOGUE and different MA theses, including this one. In order to investigate the topic of language use, two qualitative data methods were applied: (i) student interviews and (ii) video observations. The participant sample was six students from one class (2nd grade). They were asked in the interviews about their language use, language choices, and their reasons for choosing different languages in different situations. The video observations were recordings from two lessons and the observations were used to compare what the students said about their language use with what was observed in the lessons. My data were analyzed both inductively and deductively. The student interviews were analyzed inductively, and the most relevant questions and answers were extracted from the transcripts. For the video observations, using an inductive approach, all the participants’ utterances were highlighted and divided into two categories: Norwegian and English. All utterances within each category were then analyzed separately. The Norwegian utterances were compared to so-called language functions, using Brevik and Rindal’s (2020) framework. The students’ English utterances were analyzed inductively. Findings showed that the students used different languages for different situations, and their self-reports and observed language use aligned well for English, but less so for Norwegian. To be specific, they underestimated their use of Norwegian in the classroom. Further, overall, the students tended to speak English to the teacher and Norwegian to their peers. Norwegian was mostly used for the functions practical information, scaffolding and other domains, particularly due to reported feelings of awkwardness when speaking English. The analysis of the English utterances resulted in three categories: mood, requirement, and subject relevance.