Abstract
Norske ungdommer fortsetter å øke måten de lærer engelsk på utenfor skolen, gjennom teknologi og internett-bruk. Dette danner derfor et nytt grunnlag for å tolke læring i sosiokulturelle kontekster. Målet med denne masteravhandlingen er å undersøke lærerpraksis og elevers perspektiver på å lære engelsk i og utenfor skolen. Hovedproblemstillingen i oppgaven er: Hva karakteriserer koblende aktiviteter i engelsktimene til to yrkesfaglige klasser? For å svare på problemstillingen, har jeg tatt i bruk tre metoder, der jeg benytter data som er samlet og gitt tilgang til gjennom VOGUE-prosjektet: (i) et semistrukturert intervju med den aktuelle læreren, (ii) videoopptak i kombinasjon med egne observasjoner av fire dobbelttimer i engelsk i to yrkesklasser på en videregående skole, for å se hvordan disse koblende aktivitetene kommer fram i engelsktimene. Videre undersøker jeg fire fokuselevers perspektiver på egen engelsklæring i og utenfor skolen, gjennom (iii) analyse av elevspørreskjema, logger fra utenfor skolen, og semistrukturerte elevintervjuer. Funnene viser en engelsklærer som aktivt ønsker å engasjere seg i elevenes interesser utenfor skolen, og som strategisk kobler måtene de lærer engelsk på utenfor skolen, til timene sine. Gjennom dette vises det en økning i både elevenes og lærerens myndiggjøring, og det åpner opp for elevers autonomi og innflytelse over egen læring i klasserommet. Dette er også bekreftet i videoopptakene og gjennom egne observasjoner. Videre vises også læreren å oppmuntre og tilrettelegge for et klassemiljø hvor det å leke med og utforske det engelske språket utvider den horisontale engelsklæringen deres, ikke bare den vertikale. Det kommer fram at de fire fokuselevene i studien har tilhørighet til gaming, sosiale medier og underholdning utenfor skolen, som deler dem i to kategorier basert på engelskbruken gjennom disse aktivitetene. I tillegg indikerte kategorien de tilhørte en effekt på engelsklæringen deres i skolen, som igjen beviser en sterkere kobling i engelsklæringen i og utenfor skolen. Implikasjonene for denne masteroppgaven tydeliggjør at det er mange fordeler med å aktivt og strategisk bygge engelsktimene på elevenes engelskkompetanse de har bygd utenfor skolen. I tillegg kan utforsking og lek ha positive effekter på klassemiljøet og terskelen for å snakke og engasjere seg i diskusjoner på engelsk i engelsktimene.