Argumenterende skriving i ungdomsskolen

Abstract

I denne masteravhandlingen har jeg undersøkt problemstillingen «Hvilken kompetanse har et utvalg gutter på 10. trinn i argumenterende skriving?». Min hypotese er at tidligere forskning blant annet har vært for ensidig i analyse av elevers ferdigheter i argumenterende skriving, og at det faktiske bildet av hva elevene får til ikke kommer til syne dagens gjeldende teori og forskning. Denne studien er kvalitativ, og datamaterialet består av fem elevtekster og notater fra individuelle intervjuer med elevene. Avhandlingen tar utgangspunkt i tidligere teori og forskning av elevers ferdigheter i argumenterende skriving, sjangeropplæring og metaspråk. For å kunne vise hva elevene får til i tekstene sine har jeg operasjonalisert mitt eget analytiske rammeverk, som ligger til grunn for analysen av de fem elevtekstene. Det analytiske rammeverket tar utgangspunkt i ulik forskning og teori i forbindelse med argumenterende skriving. Det første hovedfunnet i denne avhandlingen er at det finnes mange kjennetegn på argumenterende tekst i alle de fem elevtekstene, og at elevene er gode skrivere innenfor denne sjangeren når det analytiske rammeverket er bredere. Dette funnet avviker på så måte med hva tidligere forskning sier om elevers ferdigheter i argumenterende skriving. Det andre hovedfunnet er at elevene har et varierende metaspråk om argumenterende tekst, men at de i hovedsak strever med å benytte seg av fagbegrep og utvidede, begrunnede refleksjoner i samtale om egen tekst. Dette funnet avviker i mindre grad fra tidligere forskning. Forholdet mellom påstandskunnskap og ferdighetskunnskap diskuteres derfor i diskusjonskapittelet som følge av de to hovedfunnene. Denne avhandlingen bekrefter min hypotese om at norske ungdomsskoleelever skriver gode argumenterende tekster. Men funnene viser samtidig at elevene ikke er klar over hva de får til, og at de mangler et metaspråk om argumenterende tekst.