| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker på hvilken måte flerspråklighet og annet språklig mangfold blir fremstilt i fire lærebøker i norsk på Vg1. Norge har alltid vært en flerspråklig nasjon, med urfolksspråk og nasjonale minoritetsspråk, og økende migrasjon og den teknologiske utviklingen har bidratt til å øke det språklige mangfoldet som tradisjonelt ikke har hatt tilknytning til Norge. Med innføringen av fagfornyelsen (LK2020), og i henhold til gjeldende verdier og prinsipper fra Kunnskapsdepartementet (2017), skal elevene få «innsikt i den rike og mangfoldige språk- og kulturarven i Norge» (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 2), i tillegg til å «erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 5). Læreboken er et dominerende verktøy både for informasjonsformidling og ideologiske oppfatninger av samfunnet (Blikstad-Balas, 2014; Johnsen et.al., 1999). Undersøkelser av lærebøkene vil derfor kunne gi innsikt i hvilke språkideologiske holdninger som ligger til grunn i skolen. Datamaterialet består av utvalgte språkkapitler fra lærebøkene Moment (Cappelen Damm), Appell (Gyldendal), Grip teksten (Aschehoug) og Intertekst (Fagbokforlaget). Lærebøkene antas å være de mest anvendte i skolen, og er revidert i forbindelse med innføringen av fagfornyelsen. Datamaterialet er analysert gjennom en kvalitativ innholdsanalyse. Det er fire hovedfunn. For det første fremtrer flerspråklighet som ressurs både gjennom direkte og indirekte fremstillinger av språklæring, språkmøter og språkkontakt. Ett av verkene fremstiller flerspråklighet også som et problem, noe som gir grunnlag for kritisk refleksjon. For det andre fremstiller lærebøkene flerspråklighet som et grammatisk komparativt perspektiv, der søkelyset er rettet mot språk som man kan anta at «flere» vil kjenne seg igjen i (nyere minoritetsspråk). Språkene til de nasjonale minoritetene er derimot ikke nevnt. Det tredje hovedfunnet viser at lærebøkene er opptatt av at elevene vil kunne kjenne seg igjen i, og reflektere over egen og andres språksituasjon og språkidentitet. Dette vil kunne styrke elevenes kritiske tenkning og refleksjon over hvilken nytteverdi læreboken har og hvilke holdninger man ønsker å bygge. Til slutt viser analysene at flerspråklighet og språklig mangfold på samfunnsnivå er godt belyst i lærebøkene. Det er imidlertid slik at innsikt i språksituasjonen, språkrettigheter og språkstatus er bedre belyst for norsk og de samiske språkene enn for nasjonale minoritetsspråk (inkl. tegnspråk) og andre nye innvandrerspråk. | nob |