Abstract
Denne studien undersøker to sidestilte problemstillinger: Hvordan bruker et utvalg Vg3-elever retorisk teori i skriftlige retoriske analyser? Hvordan forstår de begrepene de bruker? Analysene er skrevet av elever i Vg3, fra totalt tre studiespesialiserende klasser på samme skole. Retorisk teori er bærende for denne oppgavens teoridel, der både eldre og nyere retorisk teori er inkludert. For å besvare problemstillingene har jeg gjennomført kvalitative, deskriptive tekstanalyser og totalt seks kvalitative, semi-strukturerte intervjuer. Datamaterialet består av autentiske retoriske elevanalyser og seks intervjuer. Intervjuene er gjennomført i skoletimer, der elevene har fått spørsmål skreddersydd til hver deres individuelle analyse, samt blitt stilt noen felles spørsmål. Tekstanalysene i denne studien har som formål å besvare hvordan elevene bruker retorisk teori, mens intervjuene i større grad har som formål å besvare hvordan elevene forstår teorien de har brukt. Studien viser at elevene bruker og forstår retorisk teori på en måte som både er fjern og nær fra det teorien tilsier, der det til tider er store variasjoner mellom hvordan elevene bruker og forstår retorisk teori. Disse variasjonene viser seg også mellom elever i samme klasse. Flere av elevene er usikre på hvordan de selv forstår begrepene, og dette preger derfor også hvordan elevene bruker begrepene. Variasjonene, samt den usikkerheten som flere av elevene kjenner på, virker å bunne i at de retoriske begrepenes definisjoner både er mange og uklare. Dette bidrar blant annet til at flere av elevene blander begrepenes betydninger og funksjoner. Funnene i denne oppgaven viser at det er tydelig behov for klare definisjoner av retoriske begreper, en sammenhengende og kontinuerlig opplæring i retorikk, samt at tematikk spiller en viktig rolle i skrivesituasjonen for elever. Sistnevnte har å gjøre med at elevene virker å ha et behov for å arbeide med kjent eller engasjerende tematikk, og at dette kan bidra til å lette analysearbeidet.