Oluf Wold Tornes malerier sett i relasjon til symbolismen på 1890-tallet og i overgangen til den dekorative retning i norsk kunst etter 1900

Abstract

Sammendrag Innenfor malerkunsten er Wold Torne (1867-1919) senere blitt beskrevet som en norsk etterfølger av Cèzanne og fransk impresjonisme. Han har derfor ofte blitt sett på som en formalist og en av pionèrene innenfor modernismen i norsk kunst på begynnelsen av 1900-tallet. Oluf Wold Torne reiste til København og var elev ved Zahrtmanns malerskole hvor han samtidig kom i kontakt med de danske symbolistene på 1890-tallet. Sommeren i Vågå 1894 fikk stor innflytelse på norsk kunst og flere norske kunstnere arbeidet videre med symbolistiske motiver i en periode fra cirka 1894 -1896. Symbolismen varte ikke lenge i Norge på grunn av det «nasjonale program» hvor man skulle støtte opp om de typisk norske motiver. Det dekorative tok etterhvert over rollen i malerkunsten med inspirasjon fra Paris og mange kunstnere arbeidet også sammen med håndverkere for å skape helhet og kvalitet i arbeidet sitt. Etter 1900 ble Oluf Wold Tornes malerkunst naturlig nok forbundet med koloristiske problemer og det «dekorative formspråk». Målet med denne oppgaven har vært å undersøke hvordan symbolismen påvirket Oluf Wold Tornes malekunst på 1890-tallet og om det fikk noen betydning for kunsten hans etter 1900 ved at han videreførte et symbolistisk innhold i malerkunsten og til de dekorative arbeidene. Som eksempel har jeg trukket frem veggdekorasjonene som ble gjort i Fridjof Nansens hus «Polhøgda» på Lysaker. Her hadde Erik Werenskiold (1855-1938) og Oluf Wold Torne et samarbeid om veggfrisen Liti Kjersti i spisestuen. Denne frisen har jeg brukt for å illustrere hvordan den dekorative kunsten kunne forenes med det nasjonale norske og allikevel bevare et symbolsk innhold. I de senere årene arbeidet Oluf Wold Torne mest innenfor dekorativ og anvendt kunst og var inspirasjonskilde for mange elever på Kunst- og håndverksskolen hvor han var overlærer i Håndverksklasse II fra 1912-1917. Samtidig arbeidet han som kunstner selv og malte mange interiørmotiver, portretter, stilleben og landskaper, mest fra Holmsbu og Telemark. Oluf Wold Torne ble kalt «Nordens Cèzanne», og i hans maleri; Innseilingen til de lykkelige øyer, som ble malt i Holmsbu sommeren 1911, kan man se likhetstrekkene med den franske impresjonismen,- i tillegg til at bildet skjuler et dypere meningsinnhold. Det er flere utsagn og tekster som tyder på at Oluf Wold Torne var opptatt av det åndelige og religiøse og at det å male var en måte å kommunisere med det gudommelige: «Men kan jeg ikke få lov å tale med hver en blomst og selve naturen - å male det er mitt eneste middel å komme i Guds favntak her på jorden ».