Objektet vender tilbake: En undersøkelse av Marianne Heskes Prosjekt Gjerdeløa (1980/2014)

Abstract

I anledning ungdomsbiennalen i 1980 demonterte og transporterte Marianne Heske (f.1946) ei 350 år gammel utløe fra seterterrenget i Tafjord i Sunnmøre til Pompidou-senteret i Paris. Som en konsekvens av denne forflytningen ble løas funksjon og mening forskjøvet. Innenfor kunstmuseets vegger ble løa forstått som kunst. Etter endt utstilling ble løa plassert tilbake på grunnmuren i Tafjord hvor den gjenopptok sin opprinnelige funksjon. Begivenheten var med dette å regne som over og kunsten eksisterte kun i den fotografiske dokumentasjonen. I 2014 ble imidlertid «Gjerdeløa» igjen å se i kunstmuseet. Til utstillingen tour-Retour i Astrup Fearnley Museet hadde prosjektet fått et nytt tillegg: en avstøpning gjort i hvit, gjennomskinnelig kunstharpiks. De to løene ble presentert som hverandres motsetninger og «Gjerdeløa» gjenopptok sin rolle som kunst, denne gangen permanent. Med utgangspunkt i presentasjonen av prosjektet i Paris 1980 og tour – Retour i 2014, samt den fotografiske dokumentasjonen fra den opprinnelige begivenheten, undersøker jeg det tilbakevendende objektet og hvorvidt dets tilstedeværelse i museumsrommet tilfører en mer autentisk erfaring av prosjektet enn hva fotografiene klarer alene.