Styrking av relasjonskompetanse i skolen. En pilotstudie av et tilknytningsbasert opplæringstiltak for ansatte i barneskolen.

Abstract

Bakgrunn: Skolen regnes i dag som en av de viktigste utviklingsarenaene for barn og unge. Ansatte som arbeider i skolen har derfor et stort ansvar for å skape trygge og tillitsfulle relasjoner som støtter opp under barns psykososiale utvikling og læring. Å styrke ansattes relasjonelle kompetanse representerer et viktig bidrag til å oppnå denne målsettingen. Formålet med denne studien var å gjennomføre en del-evaluering av et tilknytningsbasert opplæringstiltak hvor en modifisert versjon av Trygghetssirkelen benyttes som en metode for lærere og ansatte i skolen. Spesifikke mål var 1) å undersøke om det forelå noen endringer i ansattes opplevelse av relasjonskvalitet (nærhet, konflikt og samstemthet og ansvarsfølelse hos lærerne) og emosjonsstil (emosjonsveiledende stil og emosjonsunnvikende stil), 2) å undersøke sammenhengen mellom disse variablene, samt 3) å evaluere deltakernes opplevelser og erfaringer fra kurset. Metode: Studien tok utgangspunkt i et pretest-posttest design. Deltakerne besvarte spørreskjemaer (STRS-Adapted version og Teacher Emotional Style Questionnaire) ved to måletidspunkter, samt Circle of Security-Skole ved T2. Pre-målingen (T1) ble gjennomført før opplæringstiltaket startet, og post-målingen (T2) ca. 17 uker senere. Denne studien representerer en midtveis-evaluering av prosjektets første fase høsten 2019. Prosjektet har estimert prosjektslutt i 2023. Deltakerne besto av lærere og ansatte ved en offentlig skole i Viken fylkeskommune (N = 56). Utvalget besto av 52 kvinner (92.9 %) og 4 menn (7.1 %). Innsamling av datamaterialet, koding og analysering ble gjennomført av student, og analysert ved bruk av variansanalyser (ANOVA) og bivariate korrelasjonsanalyser. Resultater: Studien fant ingen signifikante endringer i relasjonskvalitet og emosjonsstil. Det ble derimot funnet støtte for at høye nivåer av samstemthet og ansvarsfølelse hos lærerne hang sammen med lave nivåer av en emosjonsunnvikende stil ved T2. En høy skår på Trygghetssirkel-spørreskjemaet og subskalaene tilfredshet med kurset og opplevd effekt av kurset hang også sammen med lave nivåer av en emosjonsunnvikende stil og høye nivåer av samstemthet og ansvarsfølelse hos lærerne ved T2. Evalueringen av ansattes opplevelser og erfaringer fra kurset viste at majoriteten av de ansatte var fornøyd med kurset og opplevde at det hadde en nytteverdi i skolesammenheng. Flertallet av de ansatte rapporterte om en økt forståelse for Trygghetssirkelen, og hvordan bruke denne kunnskapen i relasjon til elevene. Konklusjon: Resultatene fra denne pilotstudien indikerer på den ene siden at veiledning og undervisning basert på Trygghetssirkelen har potensiale til å kunne bidra positivt og representere et nyttig verktøy for lærere og ansatte i skolen, men fremhever samtidig behovet for flere studier som nærmere kan undersøke om opplæringstiltaket også kan påvirke utfall knyttet til relasjonskvalitet og emosjonsstil. Videre studier bør undersøke effekten av opplæringstiltaket over tid og ved ferdigstillelse av endt prosjekt, samt sammenligne resultatet med en kontrollgruppe. Fremtidig forskning bør også inkludere observasjon i tillegg til selvrapportering.