«Var det godt for deg?» Seksuell tilfredshet og relaterte faktorer hos unge voksne med og uten bevegelseshemning

Abstract

Bakgrunn: Flere studier har funnet at personer med fysiske funksjonsnedsettelser er mindre seksuelt tilfreds sammenlignet med personer uten fysiske funksjonsnedsettelser. Årsakene til denne forskjellen er derimot uklare. Fysisk funksjonsnedsettelse er et vidt begrep, og ulike funksjonsnedsettelser kan tenkes å legge ulike føringer for seksualiteten. Forskning som skiller mellom ulike typer fysiske funksjonsnedsettelser har derfor blitt etterspurt. Denne studien hadde som formål å undersøke forskjeller og likheter i seksuell tilfredshet og relaterte faktorer hos personer med og uten bevegelseshemninger. Med utgangspunkt i seksuell skriptteori, ble det valgt å fokusere på seksuell kommunikasjon, forstyrrende tanker og frekvens av seksuell aktivitet. Metode: Studien var et selvstendig forskningsprosjekt som samlet inn data ved hjelp av et nettbasert spørreskjema, hvilket både besto av enkeltspørsmål og validerte skalaer. Deltakerne var mellom 18-40 år, og besto av 67 personer med bevegelseshemninger og 362 personer uten. Rekrutteringen foregikk via sosiale medier og ulike interesseorganisasjoner. Resultater: Deltakerne med bevegelseshemninger var noe mindre tilfreds med seksuallivet generelt sammenlignet med deltakerne uten bevegelseshemninger. Seksuell kommunikasjon, forstyrrende tanker og frekvens av seksuell aktivitet forklarte en stor andel av variasjonen i seksuell tilfredshet hos begge gruppene. Med hensyn til forskjeller og likheter på disse tre variablene, kommuniserte deltakerne med bevegelseshemning ønsker og nytelse verbalt noe oftere under sex enn deltakerne uten bevegelseshemning. Det er dog noe usikkerhet knyttet til dette funnet, ettersom p-verdien var signifikant, men konfidensintervallet inneholdt 0. De to gruppene skilte seg ikke signifikant fra hverandre på frekvens av eller engstelse fra forstyrrende tanker og total frekvens av seksuell aktivitet. Med hensyn til enkeltaktiviteter, deltok likevel gruppen med bevegelseshemninger noe sjeldnere i oral- og vaginalsex enn gruppen uten bevegelseshemninger. Konklusjon: Deltakerne med bevegelseshemning var mindre seksuelt tilfreds, sammenlignet med deltakerne uten bevegelseshemning. Denne forskjellen kan muligens skyldes at deltakerne med bevegelseshemning var mindre tilfreds med hyppigheten av vaginal- og oralsex. Denne tolkningen bør likevel gjøres med forsiktighet, ettersom dette er en v tverrsnittsstudie og dermed ikke kan si noe om kausalitet. Forskjellen i seksuell tilfredshet var mindre enn det som har blitt rapportert i internasjonale studier. Dette kan muligens skyldes at deltakerne i denne studien hadde mindre inngripende former for bevegelseshemning, og/eller at den norske velferdsstaten legger andre rammer for seksualiteten til personer med bevegelseshemninger. Flere studier bør derfor undersøke seksuell helse hos personer med bevegelseshemninger i en nordisk kontekst, samt inkludere mål på grad av og/eller type bevegelseshemning.

Background: Several studies have found that people with physical disabilities are less sexually satisfied than people without physical disabilities. Less is known about the causes of this difference. Physical disability is a wide term, and different types of disabilities might affect sexuality differently. It has therefore been proposed that future studies discern between different types of disabilities. The aim of this study was to examine differences and similarities in sexual satisfaction and related factors in people with and without movement- related disabilities. Based on sexual script theory, sexual communication, cognitive interference and frequency of sexual activity were identified as variables of interest. Methods: The study was an independent research project, in which data was collected through the use of an internet-based questionnaire, which consisted of both single-item questions and validated scales. The sample consisted of 67 people who had movement-related disabilities, and 362 people who did not. Participants were between 18-40 years old, and were recruited through interest groups and social media. Results: The participants with mobility-related disabilities were significantly less satisfied with their sex life in general, as compared to the participants without mobility-related disabilities. Sexual communication, cognitive interference and frequency of sexual activity explained a large portion of the variance in sexual satisfaction. The participants with mobility- related disabilities communicated verbally more often during sex than the participants without mobility-related disabilities. There is however uncertainty regarding this, as the p-value was significant while the confidence interval contained 0. The two groups did not differ significantly on frequency and anxiety related to cognitive interference or frequency of overall sexual activity. They did however differ on frequency of vaginal and oral sex, with the participants with mobility-related disabilities having vaginal and oral sex less often. Conclusion: The participants with movement-related disabilities were less sexually satisfied than the participants without movement-related disabilities. This difference may be due to the participants with movement-related disabilities being less satisfied with how often they engaged in vaginal and oral sex. Considering this being a cross-sectional study, this interpretation should be made with caution, as this design by definition cannot infer causality. The difference between the two groups’ levels of sexual satisfaction was smaller than what viii has been reported in international studies. The smaller effect size might be related to the level of disability of the participants, or the Norwegian welfare state might offer different conditions for the sexuality of people with mobility-related disabilities, as compared to other countries with weaker welfare states. Future studies should explore the sexual health of people with mobility-related disabilities within a Nordic context, while including measures of degree and/or type of disability.