Developing intercultural competence A study of knowledge, skills and attitudes

Abstract

Denne masterstudien har hatt som mål å utforske hva slags praksis tre forskjellige lærere bruker, som kan være med på å utvikle interkulturell kompetanse i engelskundervisning. For å undersøke dette, har jeg brukt videodata fra Linking Instruction and Student Experiences (LISE)-prosjektet (prosjektleder Kirsti Klette, prosjektkoordinator Lisbeth M. Brevik). Jeg har brukt videoopptak fra tre ulike klasserom med engelskundervisning for tiende trinn. For å analysere disse, har jeg tatt utgangspunkt i Darla K. Deardorffs (2006) modell for interkulturell kompetanse. Jeg har valgt å se på hvordan læreren tilfører og utvikler kunnskap, evner og holdninger relatert til interkulturell kompetanse hos elevene, ettersom Deardorff (2006) fremhever disse som grunnsteinene for utvikling av interkulturell kompetanse. Disse tre kategoriene har jeg brukt til å utforske hvordan læreren legger til rette for utviklingen av interkulturell kompetanse. Kategoriene kunnskap, evner og holdninger har jeg operasjonalisert og delt opp i koder basert på modellen til Deardorff (2006), som jeg har brukt til å analysere undervisningsøktene jeg har valgt ut. Dataene ble analysert for å finne ut hva slags kunnskap som ble undervist, hvilke evner lærerne oppfordret elevene til å bruke, hvilke holdninger knyttet til interkulturell kompetanse som ble kommunisert i klasserommet, samt hvordan kunnskap, evner og holdninger hang sammen i undervisningen og hvordan de påvirket hverandre for å utvikle interkulturell kompetanse. Det jeg fant ut, var at innenfor kategorien kunnskap var det mest informasjon om forskjellige kulturer som ble undervist; innenfor kategorien evner ble elevene oppfordret til å sanke og benytte seg av kunnskap like mye, det var også noen tilfeller der lærerne modellerte ønsket bruk av evner; innenfor kategorien holdninger var det nysgjerrighet og utforskning som det ble funnet mest av. Det jeg også fant, var at lite av undervisningen ble kodet med koder fra alle tre kategorier, og at den kategorien med koder som ble brukt minst var kategorien holdninger. Dette er interessant ettersom Deardorff (2006) sammen med flere andre fagpersoner (f.eks. Byram (1997); Okayama, Furuto, Edmondson (2001)) mener at holdninger er det viktigste når det kommer til å utvikle interkulturell kompetanse. På bakgrunn av disse funnene, argumenterer jeg for at undervisning knyttet til holdninger burde være mer tilstede i undervisningen for å gi retning og mer mening til kulturundervisning i engelskfaget, særlig sett i lys av de nye tverrfaglige temaene i den nye læreplanen.

The aim of this master thesis has been to explore what practices three teachers used that can lead to the development of intercultural competence in English teaching. To explore this, I have used video data from the Linking Instruction and Student Experiences (LISE)- project (project leader Kirsti Klette, project coordinator Lisbeth M. Brevik). I have used video recordings from three different classrooms of English teaching in tenth grade of lower secondary school in Norway. To analyse these, I have used Darla K. Deardorff’s (2006) model of intercultural competence. I have chosen to consider how the teachers develop knowledge, skills and attitudes related to intercultural competence with their students, as Deardorff (2006) emphasises these as the basics for development of intercultural competence. These categories can be used to research how the teacher facilitates development of intercultural competence. I have operationalised and divided the categories into codes based on Deardorff’s (2006) model and used the codes to analyse the classes I have selected. The data was analysed to explore what kind of knowledge that was represented, what kind of skills the teacher encouraged, what attitudes related to intercultural competence were communicated in the classrooms, as well as how these were interlinked and affected each other to develop intercultural competence. What my findings indicate, was that within the category knowledge, most information concerned information about specific cultures; within the category skills, the students were equally encouraged to gather information and apply it, the teacher also modelled gathering and applying information in some instances; within the category attitudes, curiosity and discovery was the most frequent code. I also found that there were few incidents where all three categories were represented by codes, and that the category that was coded least frequently was attitudes. This is significant as attitudes is emphasised as the most important to develop intercultural competence by Deardorff (2006) and other scholars (e.g.: Byram (1997); Okayama, Furuto, Edmondson (2001)). Based on these findings, I argue that attitudes should be more present in teaching to bring agency and direction to culture teaching in English education, especially considering the cross-cultural themes and the new curriculum.