| dc.description.abstract | Bentiske makroalger kan fortelle oss om hvordan miljøforholdene i et område har vært over en lengre periode. De er fastvoksende, og kan ikke flykte fra faktorer som økende sjøtemperatur, næringsberikelse av vannmasser eller introduksjon av fremmede arter. Høy menneskelig påvirkning vil sette sine spor i algefloraen, og nettopp derfor er det gunstig å studere bentiske makroalger for å oppdage økosystemer i endring. I denne masteroppgaven er den bentiske makroalgevegetasjonen på Lista, en halvøy helt sørvest i Norge, undersøkt med tanke på algenes horisontale utbredelse og innbyrdes vertikale sonering. Resultatene fra denne undersøkelsen er sammenlignet med resultater fra en fykologisk undersøkelse gjort ved de samme lokalitetene for omtrent 50 år siden. For å kunne oppdage om menneskelig påvirkning har økt på 50 år, er det lagt særlig vekt på å teste om økende sjøtemperatur og økt næringstilførsel i vannmassene har preget algefloraen på Lista, i form av flere sørlige og fremmede arter, og med eutrofieringstilstander. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at den bentiske makroalgevegetasjonen har endret seg på 50 år over hele Lista, og at innmarsjen av nye arter er hovedårsaken til den observerte endringen ved de fleste lokalitetene. De nye artene er enten nye for lokaliteten, eller de er nye for hele undersøkelsesområdet. At noen arter har forsvunnet fra lokaliteten i løpet av 50 år, forklarer også en betydelig del av den observerte endringen ved flere av lokalitetene. Undersøkelsesområdet er delt i to, der halvparten av lokalitetene er definert som «ytre», fordi de ligger eksponert til, og den andre halvparten er definert som «indre», fordi de ligger beskyttet til. Felles for alle de ytre lokalitetene er at de har endret seg mindre enn de indre lokalitetene. Den endringen som er observert ved de ytre lokalitetene, skyldes hovedsakelig at oddsen for å finne fremmede arter og sørlige arter har endret seg signifikant på 50 år, og at sannsynligheten for å finne disse artene har økt. Fordi sørlige og fremmede arter ofte er mer varmekjære enn stedegne arter, er den økte forekomsten av disse artene trolig en konsekvens av økt sjøtemperatur. Forekomsten av fremmede arter er nærmest ikke-eksisterende i det indre området, mens forekomsten av andre sørlige arter har økt. I det indre området er økt næringstilgang også en viktig årsak til den observerte endringen. Det er tydelige tegn på eutrofiering ved flere av de indre lokalitetene, som blant annet høye grønnalgeandeler, dominerende Ulva-assosiasjoner, overvekt av forgrenede, opportunistiske alger og høy grad av epifyttisme. Algefloraen i det ytre området er ikke preget av eutrofiering i samme grad som i det indre området. Det er foreslått at denne forskjellen skyldes at det indre området er sårbart for nye stressfaktorer, som økt næringstilgang, fordi lokalitetene her ligger mer beskyttet til og vannutskiftningen er dårligere. Tolker man resultatene fra denne undersøkelsen, er det tydelig at menneskelig påvirkning har satt sine spor i algefloraen på Lista. Eutrofiering og klimaendringer, i form av økt sjøtemperatur, stikker seg ut som hovedårsakene til den observerte endringen på 50 år. Annen menneskelig aktivitet, som innføring av fremmede arter med økt båttrafikk og bruk av ballastvann, gjør seg også gjeldende som bidragende faktorer. Det må likevel nevnes at flere av lokalitetene har gjennomgått færre endringer, og preges av friske algesamfunn lignende de for 50 år siden. | nob |