Mer enn delte hjerter. En emosjonshistorisk analyse av den tidlige norske utvandringen til Amerika, ca. 1836-1860.

Abstract

I andre halvdel av 1830-årene skulle den norske utvandringen til Amerika begynne å tilta i økende grad, og flere stemmer i den norske offentlighet skulle hurtig stille seg sterkt kritiske til den voksende utvandringen. Der mange fra norsk side skulle advare mot skaden utvandringen medførte for landet og utvandreren selv, skulle de norske utvandrerne imidlertid få formidlet et annet bilde gjennom amerikabrevene sendt hjem. Denne oppgaven benytter et emosjonshistorisk perspektiv for å undersøke de norske reaksjonene mot utvandringen og utvandrernes eget tilsvar. Der utvandringen kunne bli sett som å utfordre samtidige tanker om hvilke emosjonelle bånd og følelser for fedrelandet som skulle holde den norske bonde stedbunden, sammenbinder oppgaven dette med emosjonelle standarder i det William Reddy kaller et ‘emosjonelt regime’. I flere av innleggene mot utvandringen kan advarslene gjennom dette perspektivet leses som en emosjonell disiplinering, og dette utforskes spesielt med tanke på den mangefasetterte følelsen fedrelandskjærlighet. Gjennom å undersøke de norske immigrantene i Amerika som det Barbara Rosenwein kaller et ‘emosjonelt felleskap’ argumenterer oppgaven for at vi i amerikabrevene kan se ett sett med alternative emosjonelle standarder. Disse sto dels i opposisjon mot de i det norske emosjonelle regimet, og fordret sin egen tolkning av utvandringens emosjonelle side og følger. Her utforsker også oppgaven følelsesuttrykk i amerikabrev nærmere, for å se hvordan immigrantene forsøkte å gi mening til og håndtere de potensielt motstridende følelsene utvandringen kunne medbringe. Dette forsøkes å plasseres i den større prosessen av immigrantens søken etter å finne tilpass og gi mening til sine nye omstendigheter.