Fuck Politics: Ung, vellykket og middelklasse i Serbia

Abstract

Sammendrag Fuck Politics: Ung, vellykket og middelklasse i Serbia (Torstein Stiegler Seim) begynner med en samtale om politikk og politikere på en lokal trolleybuss i Beograd. Derfra beveger den seg inn i den post(post)-sosialistiske serbiske virkeligheten og forholdet mellom stat og borger. Posisjonert i en maktkritisk tradisjon hvor staten oppfattes som en avgjørende formativ størrelse i borgerens liv og hvor klassebegrepet defineres som sentralt for å forstå hvilket segment av samfunnet som gis en stemme, sammenligner den så hvordan staten fremstilles respektivt av den politiske eliten og av en gruppe unge informanter med høy økonomisk, kulturell og sosial kapital. Dette gjøres ved hjelp av to case-studier: Ett knyttet til møter og/eller fortellinger med/om ulike myndighetsinstanser (politi, domstol, kommuneadministrasjon, helsevesenet), ett knyttet til det urbane megaprosjektet Beograd na Vodi (Belgrade Waterfront). Begge case-studiene indikerer stor divergens mellom middelklassen og elitens fortellinger om staten. Denne avstanden innebærer en tydelig tillitskrise mellom elite og middelklasse, noe som blant annet gjør at sistnevnte føler seg tvunget til å etablere ulike strategier i sine forhandlinger med staten. Disse strategiene er knyttet til unngåelse, utsettelse, nitide forberedelser og hjelp fra eget nettverk. I en videreutvikling undersøker så analysen hva dette betyr for formell og uformell politisk deltakelse blant informantene. Her blir det tydelig at den unge middelklassen bare i liten grad aktivt søker å forme den politiske virkeligheten. De er skeptiske og/eller likegyldige til nesten alle former for politisk deltakelse og søker aktivt strategier for at politikken skal spille en så liten rolle som mulig i deres liv. Til slutt diskuterer oppgaven hva denne mistilliten og tilbaketrekningen innebar for den politiske utviklingen i Serbia. Svarene her er at middelklassens uttreden synes å skyve politikkens tyngdepunkt i en mer populistisk retning, sentrale demokratiske institusjoner uthules og det finnes bare lite håp om (positiv) endring. Informantene selv ser to mulige utganger: Et liv i en egen boble innenfor Serbias grenser, eller et liv som emigrant utenfor de samme grensene.

-