Likhet for loven? Kjønn som faktor under rettsoppgjøret 1945-1955.

Abstract

Denne studien omhandler rettsoppgjøret mot NS-medlemmer etter andre verdenskrig. Ved å analysere og sammenligne straffeutmålingen og saksbehandlingen til 160 mannlige og kvinnelige NS-medlemmer fra fire NS-lag: Trysil, Kristiansand, Haugesund og Verdal, har jeg undersøkt om kjønn hadde innvirkning under rettsoppgjøret. Min analyse viser at straffeutmålingen og saksbehandlingen i stor grad speilet datidens kjønnsorden, hvor menn var yrkesaktive og hadde formue, mens kvinner var husmødre og ble forsørget av ektemannen. Dette faktum slo hardt ut for både menn og kvinner, men på forskjellig måte. Flere av straffereaksjonene under rettsoppgjøret ble bestemt ut fra den tiltaltes økonomiske situasjon og yrkesaktivitet. Gitt datidens kjønnsorden, slo straffereaksjonene hardere ut for menn enn for kvinner. Min studie indikerer imidlertid at kvinnene ble hardere straffet enn menn hvis de hadde brutt med datidens kjønnsforventninger. Kvinner som brøt med kjønnsordenen, for eksempel ved å være yrkesaktive eller ha lederstillinger, ble dømt strengere enn menn med samme tiltale. Kvinnene ble også vurdert i skjerpende retning av domstolene hvis de hadde brutt med datidens seksualnormer ved å ha et forhold til tyske soldater, til tross for at dette ikke var ulovlig. Denne studien bidrar til å utfordre den rådende oppfatningen om at rettsvesenet ikke lot seg påvirke av opinionens holdninger til tyskerjentene, og at rettsoppgjøret ble gjennomført etter prinsippet om likhet for loven.