Der tider føres sammen En lesning av Maja Lundes Bienes historie (2015), Blå (2017) og Przewalskis hest (2019)

Abstract

Denne oppgaven tar utgangspunkt i Bienes historie, Blå og Przewalskis hest av Maja Lunde, og reflekterer rundt hvilke litterære grep Lunde tar i bruk for å fortelle om klimaendringer, som skjer så sakte at vi nesten ikke merker dem. Formålet med oppgaven er å gi et bidrag til forskning på klimafiksjon på norsk, om norsk litteratur. For å belyse problemstillingen, analyserer jeg tidsaspektet i de tre romanene. Analysen baserer seg i stor grad på Antonia Mehnerts forskning om tid i klimafiksjon. Undersøkelsen viser at Lunde benytter seg av flere grep for å vise klimaendringer over 250 år, og konsekvensene av disse. De tre romanene viser hvordan fortid, nåtid og framtid er tett bundet sammen. Man kan argumentere for at de tre romanene tilhører det samme universet, nemlig det forfatteren anser som en plausibel framtid. Alle romanene har et nåtids- og framtidsaspekt, og Bienes historie og Przewalskis hest har også et fortidsaspekt. Hver av romanene tar for seg en menneskeskapt klimaendring. Bienes historie forteller om menneskets utnyttelse av bier som ressurs gjennom tiden, og deres plutselige forsvinning. Blå viser hvordan mennesker er avhengige av vann, hvordan vi tar det for gitt i våre dager, og hvordan en verden uten vann ikke lenger er menneskenes verden. Przewalskis hest viser hvordan en art menneskene ikke er avhengige av, likevel er avhengige av menneskene. Til sist reflekterer oppgaven rundt framtidsaspektet for klimafiksjon.