| dc.description.abstract | Etter at Emmanuel Macron gikk seirende ut av det franske presidentvalget i mai 2017, erklærte han den 25. november 2017, på den Internasjonale dagen mot vold mot kvinner, at likestilling mellom menn og kvinner skulle være den politiske hovedprioriteten i hans femårige presidentmandat - «la grande cause du quinquennat». Med #MeToo stormende i bakgrunnen, ble dette presentert av Macron gjennom en tale som nøye beskrev likestillingssituasjonen i Frankrike. I talen får vi også et innblikk i Macrons visjon om å kjempe mot sosial ulikhet mellom kjønnene ved å føre en forebyggingspolitikk, spesielt rettet mot bekjempelsen av vold mot kvinner. I tillegg viser han til at et hinder for å oppnå likestilling og en slutt på seksuell trakassering, er holdninger forankret i franskmenns mentalitet. Derfor ønsker han også å føre en kulturell kamp som en strategi for å endre sexistiske holdninger som til en viss grad aksepteres i Frankrike. For å forstå den aktuelle likestillingskampen, tar oppgaven først for seg feminismens utvikling i Frankrike, og legger spesielt vekt på kampen ført på 70-tallet og samtidsfeminismen tilknyttet #MeToo. Et fellestrekk for disse periodene er at de viser til fremgang av likestilling når kvinner tar ordet og snakker ut om sin situasjon. Dette er også en tilbakevendende oppfordring til kvinner i Macrons og regjeringens diskurs. Deretter danner løftene og erklæringene fra 25. november 2017 utgangspunkt for en analyse av likestillingspolitikken som president Macron har ført siden laseringen av hans politiske hovedsak, frem til 8. mars 2020. Fortjener Macrons likestillingspolitikk tittelen «la grande cause du quinquennat»? Er forslagene og de innførte tiltakene tilstrekkelige for å bekjempe ulikhetene mellom kjønnene i Frankrike? Dette undersøkes gjennom Macrons og regjeringens diskurs, og gjennom tre områder hvor kvinner møter urettferdighet og diskriminering i det franske samfunnet på grunn av sitt kjønn: i privatlivet, i arbeidslivet og i det offentlige rom. Vi finner at Macron er progressiv i kampen mot vold mot kvinner, spesielt i privat sfære, men også til en viss grad i offentlig sfære. Likevel bærer likestillingskampen i det offentlige rom ofte preg av en viss aksept for sexisme, noe som kompliserer kampen på dette området. Derimot er det i arbeidslivet vi vurderer at presidentens likestillingstiltak ikke i like stor grad evner å endre samfunnsstrukturene som opprettholder asymmetrien mellom kjønnene. Vi stiller oss derfor kritiske til om hans engasjement er verdig tittelen «la grande cause du quinquennat». | fre |