| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en tematisk studie av Dikken Zwilgmeyers forfatterskap for voksne. Den munner ut i noen resepsjonsanalytiske betraktninger. Problemstillingen for oppgaven er: I hvilken grad fungerer fremstillingen av ekteskapet som en kritikk av samfunnets normer for det kvinnelige liv? Og hvilke konsekvenser får fremstillingen av samfunnskritikken for resepsjonen av romanene? Ved å gjøre en tematisk analyse av fremstillingen av ekteskapet i to romaner av Zwilgmeyer, undersøker jeg hvilke samfunnskritiske trekk tekstene har. Basert på funnene i min analyse er det særlig to tendenser som er fremtredende. Den første er at kritikken av forsørgerekteskapet er mye tydeligere i Zwilgmeyers første roman for voksne, Ungt Sind, enn i den siste, Thekla. Den andre er at religionen får en sentral plass for hovedkarakterene i begge romaner. Fremstillingen av ekteskapet er med andre ord ulik i de to romanene, men jeg finner likevel at begge romaner kritiserer kvinnenes stilling i samfunnet, og det kommer blant annet av rollen religionen får i livet til hovedkarakterene. I oppgavens siste kapittel bruker jeg funnene fra analysen til å drøfte hvorfor Zwilgmeyers litteratur for voksne ikke ble anerkjent som feministisk litteratur i samtiden. Jeg konkluderer med at grunnen til at Zwilgmeyer ikke fikk oppmerksomhet som kvinnesakskvinne, er sammensatt: Måten romanene kritiserer kvinnenes stilling i samfunnet er delvis implisitt, og kan derfor være vanskelig å oppfatte. I tillegg levde Zwilgmeyer et tilbaketrukket og anonymt liv, og var svært kritisk til eget arbeid, samtidig som den litterære institusjonen ikke ga nok plass til kvinnelige forfattere som ikke tilhørte nobelprisklassen. Det kan ha ført til at hennes forfatterskap for voksne ikke har fått den plassen i norske litteraturhistorier som det kanskje har fortjent. Zwilgmeyer er blitt lest og forstått på svært ulike måter gjennom tidene. Mitt viktigste bidrag til belysningen av hennes forfatterskap for voksne er at jeg har funnet at fortellerteknikken er langt mer kompleks enn den virker ved første lesning. Den åpner for ulike tolkninger avhengig av den kulturelle konteksten tekstene leses i. Slik jeg leser disse to romanene av Zwilgmeyer i dag, er samfunnskritikken krass i begge, og verkene normerer en kritikk som på mange måter er forut for sin tid. Kritikken er bare ikke alltid like enkel å identifisere. | nob |