«This is my home, this is my stage, I belong here»

Abstract

Denne avhandlingen tilbyr en innsikt i Dissimilis kompetansesenter og deres arbeid, samt hvor viktig kulturtilbud som musikk er for samhandling og respekt på tvers av mennesker. Formålet med studien er å vise viktigheten av et fritidstilbud som musikk for mennesker med psykisk utviklingshemming, sett i lys av kulturtilbudet til Dissimilis kompetansesenter. Et annet formål er å belyse livskvalitetsbegrepet gjennom episoder hvor opplevelsen av det å drive med musikk har kommet til uttrykk. Metodene som har blitt brukt er kvalitative intervjuer, feltarbeid og grounded theory. Jeg har intervjuet ni elever og seks instruktører. Feltarbeidet har blitt gjort over to semestre (våren 2019 og våren 2020). De empiriske funnene viser at elevene har opplevd at livskvaliteten har økt fordi de kan handle på egne premisser, føle tilhørighet i en større kontekst, føle mestring og bestemme over sin egen identitet. Avhandlingen viser også at elevene har fått muligheten til å ta større plass i samfunnet og derfra jobbe med menneskers holdninger til de som er annerledes. Konklusjonen er at musikk er en viktig inngang til likestilling fordi alle mennesker fortjener å utfolde seg.