| dc.description.abstract | I Norge i dag foreligger det forskjeller blant kvinnelige og mannlige toppledere i næringslivet. Menn dominerer fremdeles i lederrollen, noe som danner bestemte forestillinger om kvinner i denne bransjen. Slike forestillinger kan formes gjennom ulike mediekanaler, og deres sterke påvirkningskraft i vår oppfatning av det kulturelle kjønn. Formålet med denne studien er å undersøke: hvordan kvinnelige og mannlige toppledere fremstilles i portrettintervju i Dagens Næringsliv. Her studerer jeg avisens medvirkning i oppfatningen av kjønn i næringslivet, gjennom fremstillingen av toppledere i portrettintervju. Analysen er en komparativ, kritisk diskursanalyse, der det teoretiske rammeverket for studien bygger på tilnærminger knyttet til «kjønnet» stil og performativitetsteori. Ved å studere tematikk i form av verbal og visuell fremstilling, undersøker jeg det som betegnes som feminin og maskulin stil i tekstene. Analysematerialet består av seks portrettintervjuer fra de siste to årene, hvor tre intervjuer er av kvinner og tre av menn. Analysen viser at toppledernes fremstilling varierer etter hvilket kjønn de er. Det foreligger en tendens til at kvinnene i større grad blir fremstilt i en maskulin stil, fremfor en feminin stil. I tillegg blir kjønnstematikk belyst i samtlige av de kvinnelige intervjuene. I den maskuline stilen er journalistens vokabular knyttet til maskuline domener, samtidig som mye av tematikken bygger på gamle, maskuline stereotypier av lederrollen. Intervjuene av de mannlige topplederne, uttrykker en noe mer mangfoldig og kjønnsnøytral fremstilling. Mennene fremstilles også med stereotypiske lederegenskaper knyttet til en maskulin stil, hvor maskuline domener tematiseres. Likevel blir de også fremstilt i en feminin stil, der særlig klesvalg og følelsesliv blir tematisert. Det blir ikke benyttet en maskulin metaforbruk i like stor grad, og kjønnstematikken fremstår irrelevant i disse intervjuene. Samlet vil de enkelte fremstillingene kunne forme stereotypier av lederkvinnen, der hun fremstilles som én bestemt type, fremfor et mangfoldig individ. Dette vil kunne skape barrierer og utfordringer for kvinner i næringslivet, og muligens begrense kvinners ambisjoner og ønsker om å ta del i bransjen. | nob |