| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om moderne persontransport og forestilte framtider. Mer konkret handler det om verdier og visjoner for transport av mennesker, som nullvekstmålet, sømløshet og bevegelsesfrihet. Derfor handler oppgaven også om byer, hva det urbane rommet brukes til og dermed hva det ikke brukes til. Noe av arealet brukes til uttesting av teknologi. Oppgaven skal også se på resultater fra pilotering av autonom teknologi og samfunnet som tar del i testingen. Det er med andre ord en oppgave som ser på fortiden for å best mulig forstå seg på samtiden og framtiden. For å studere sektoren for persontransport ser oppgaven på sentrale transportpolitiske dokumenter. Mye av empirien hentes fra Nasjonal Transportplan, en plan som presenterer Regjeringens transportpolitikk. Analysen viser blant annet at Norge ønsker å gjøre store endringer for persontransport. Det jeg mener med Norge er de aktørene jeg har valgt å studere og analysere. De ønsker å endre opplevelsen av en persontransport, hvordan byer ser ut og hvilke idealer som ligger til grunne for en reise. Aktørene, både menneskelige og ikke-menneskelige, ønsker å introdusere nye transportmidler, integrere eksisterende forretningsmodeller med ny teknologi og tilegne seg mer kunnskap om teknologi i samspill med samfunnet. Oppgaven ser også på hvordan visjoner og virkeligheter ikke alltid er speilbilder av hverandre. Noen håp om framtiden regnes som utopier, men ingen visjoner regnes som fullstendig urealistiske. I analysene ser vi at sektoren for persontransport er full av visjonærer i form av eksperter, politikere, teknologer, vitenskapsfolk, konsulenter, talspersoner, bedrifter, departementer og myke trafikanter. Men også teknologier, dokumenter, rapporter og lover er fulle av lovnader og håp. Til sammen utgjør de tingenes natur i sektoren for persontransport; en natur som fortsetter å rulle og gå selv om oppgaven har et ender et sted. | nob |