Abstract
Masteroppgaven tar for seg Oslo-revyenes driftsrammer og repertoar fra 1940 til 1946. Slik tilknyttes oppgaven okkupert tid fra 1940 til 1945 og ei fredstid fra 1945 til 1946. Oppgavens hovedformål handler om å presentere en nyansert okkupasjonshistorie som tar opp i seg den komplekse tid. Dette innebærer en hovedfortelling som gjennomgående ser på kategoriseringer av motstand, tilpasning og kollaborasjon. Hovedfortellingen baserer seg på å se sidefortellingene om Statens teaterdirektorat og Oslo-revyene Chat Noir, Centralteatret og Edderkoppen i en sammenheng. Slik har oppgaven en komparativ tilnærming mellom det nye styresettet på den ene siden og kulturfeltet på den andre siden. I den komparative tilnærmingen utføres kvalitative analyser av et utvalg av revyviser som tar for seg okkupert tid og fredstid. Disse kvalitative analysene utføres gjennom et rammeverk basert på hermeneutikkens poeng om å se helheten ut av delene, og delene ut av helheten. Slik forteller oppgaven sidefortellingene om Statens teaterdirektorat, Chat Noir, Centralteatret og Edderkoppen med utgangspunkt i hovedfortellingen: Hvordan preget okkupasjonstida Oslo-revyenes driftsrammer og repertoar fra 1940 til 1946? Oppgavens viktigste resultater viser til at det er formålstjenlig å bruke en tre-kategori-modell tilknyttet motsetningen mellom motstand og samarbeid for å få fram nyanser. Oppgaven velger å bruke begrepet kollaborasjon om samarbeid, og slik se begrepet tilpasning i sammenheng med tvangsbasert kollaborasjon. I denne oppgaven foreslås det at tvangsbasert kollaborasjon i større grad bør benevnes som tilpasning. Oslo-revyene blir slik sett analysert med utgangspunkt i dette teoretiske rammeverket tilknyttet driftsrammer og repertoar.