NAZISTER PÅ SKOGTUR VED GRENSEN - Nazister, flyktningtrafikk og hemmelige agenter i Setskog 1940 - 1945

Abstract

Oppgaven tar for seg krigshistorien til kommunen og lokalsamfunnet Setskog fra 1940 – 1945. Setskog er ett tettsted og tidligere kommune som ligger øst i Aurskog-Høland med grense til Sverige. Oppgaven tar spesielt for seg forholdet mellom NS-miljøet i Setskog, lokalbefolkningen og motstandsbevegelsen. Oppgaven ser på hvordan relasjonene mellom disse ulike grupperingene var, sett i lys av at Setskog var en grensekommune med stor flyktningtrafikk til Sverige. I oppgaven ser jeg først på hvordan NS-miljøet i Setskog utviklet seg fra mellomkrigstiden og gjennom okkupasjonstiden. Jeg har via ulike kilder belyst sentrale NS-medlemmer, deres motivasjon og opptreden under krigen. Videre ser jeg på hvordan det kommunale styringssystemet ble påvirket og hvordan de to NS-ordførerne motarbeidet Nyordningen. Deretter ser oppgaven på hvordan lokalavisen Indre Akershus Blad ble underlagt Presseabteilung. Det belyses hvordan avisen prøvde å balansere sin pressedekning mellom å være et talerør for okkupasjonsmakten til å være en objektiv nyhetsformidler. Avisens redaksjon var preget av indre splittelse siden de to eierne hadde motsatt syn på NS. Redaktøren var medlem av NS mens forretningsføreren var sterkt kritisk til NS. Det drøftes i hvor stor grad avisens pålagte NS vennlige propaganda ga utslag på lokalbefolknings syn på NS. I Setskog var det en omfattende flyktningtrafikk og mange setskoginger var involvert i denne illegale virksomheten. Oppgaven ser på hvordan flyktningtrafikken var organisert og hvem som deltok i denne aktiviteten. Jeg har spesielt tatt for meg de familiegruppene på Setskog som var involvert i dette arbeidet. Et viktig poeng som drøftes er i hvor stor grad det oppsto konflikter mellom NS-miljøet og de som utførte illegal flyktningtrafikk. I et lite lokalmiljø hvor alle kjenner alle er det interessant å drøfte ulike lojalitetskonflikter i en slik sammenheng. Det kommer klart fram at NS-medlemmene i Setskog hadde en pragmatisk tilnærming til sitt medlemskap uten den store entusiasmen. Flere situasjoner som er beskrevet i oppgaven tilsier at lojaliteten til lokalsamfunnet og de som bodde der var større enn til NS og okkupasjonsmakten. Oppgaven tar videre spesielt for seg XU agenten Kasper Skjeggenes som under dekke av tysk vennlig krigsprofitør opererte i det skjulte i Setskog under krigen. Oppgaven har via ulike kilder sett på innbyggere i Setskog som ble arrestert. Jeg har spesielt sett på hvorfor disse ble arrestert og om dette var et resultat av angiveri og svik fra lokale NS-medlemmer V Til slutt vurderes Setskog opp mot nabokommunen Aurskog og jeg drøfter hvorfor de to kommunene utviklet seg så forskjellig ift. hverandre. Der det i Setskog i svært liten grad ble etablert et NS-miljø, utviklet det seg et sterkt NS-miljø i Aurskog. Samfunnsmessige, politiske og demografiske forhold var av stor betydning for denne klare forskjellen mellom to nabokommuner.