Nobels fredspris 1958-1960: En studie av Nobelkomiteen som normentreprenør

Abstract

Denne masteroppgaven ser på Nobels fredspris for årene 1958, 1959 og 1960 med en konstruktivistisk tilnærming. Jeg ser på Nobelkomiteen som en normentreprenør, med andre ord en institusjon som fremmer normer. De tre prisene ble tildelt den belgiske dominikanermunken Georges Pire for hans flyktningarbeid, den britiske politikeren Philip Noel-Baker for hans innsats for nedrustning og den sør-afrikanske politikeren Albert Luthuli for hans passive (ikke-voldelige) motstand mot apartheidregimet i Sør-Afrika og for hans kamp for menneskerettighetene. Oppgaven ser på hvilke normer Nobelkomiteen fremmet med utdelingen av de tre prisene, spesifikt innenfor flyktningarbeid, nedrustning og menneskerettigheter, og hvor tidlig komiteen var med å fremme disse normene i forhold til internasjonale strømninger og norsk politikk. Oppgaven ser også på hvilke interesser Nobelkomiteens medlemmer fra perioden hadde og om disse påvirket valget av de tre kandidatene. Oppgaven viser at utdelingen av de tre prisene reflekterte den internasjonale utviklingen etter 1945. Den viser også at Nobelkomiteen utvidet sin forståelse av årsaker til krig og betingelser for fred.