Salonger og salongvertinner - En historiografisk analyse av salongenes og salongvertinnenes betydning før, under og etter den franske revolusjonen

Abstract

Finanskrise, sosiale forskjeller og eneveldet er årsaker som har bidratt til å forklare hvorfor den franske revolusjonen brøt ut i 1789. De sosiale og økonomiske forskjellene ble tydeligere da landet stod ovenfor store økonomiske utfordringer. De øverste samfunnsgruppene, som var ansvarlige for finanskrisen, opplevde fortsatt betydelig rikdom, mens bøndene sultet. Fra midten av 1900-tallet har imidlertid den revisjonistiske tradisjonen gitt betydelig innsikt i de politiske, kulturelle og intellektuelle faktorene av revolusjonen. Gjennom en historiografisk analyse er hensikten med denne oppgaven å undersøke i hvilken grad historikere har tolket salongene som en kulturell årsak til revolusjonen. I like stor grad vil den utforske hvilken betydning salongvertinnene og til dels kvinner i offentligheten hadde i alle de ulike revolusjonære fasene. Oppgaven viser hvordan salongene har blitt brukt for å forklare utviklingen av et revolusjonært språk, ideer om menneskerettigheter, celebritet og nye følelser. Den belyser salongene og salongvertinnenes plass i utviklingen av den borgerlige offentligheten slik den har blitt beskrevet av Jürgen Habermas, og blant annet feministiske reaksjoner på dette. Oppgaven kaster lys over debatten som har satt spørsmålstegn ved hvorvidt salongen var den fremste arenaen for opplysningsprosjektet, og i hvilken grad den ble brukt som et forsøksområde for ny litteratur. Den viser videre den gjennomgående kritikken av salongvertinner og kvinner i offentligheten og deres skjebne under revolusjonen. Sophie de Condorcet og Germaine de Staëls salonger viser utviklingen under de ulike revolusjonære fasene og belyser sammenhengen mellom vertinnerollen og litteraturen/filosofien. Analysen konkluderer med at revisjonistiske historikere hovedsakelig har beskrevet salongene og salongvertinnene som betydelige i utviklingen av et revolusjonært klima. Salongen har også blitt beskrevet som kvinnens domene og gav salongvertinner muligheten til å utfolde seg i en arena plassert midt mellom det private og det offentlige.