| dc.description.abstract | I denne oppgaven analyserer jeg hvordan seks norske biografier om Fridtjof Nansen presenterer ham i perioden frem til sommeren 1889, da han og hans ekspedisjonskollegaer returnerte til Kristiania etter å ha vært de første til å krysse Grønlands iskappe. Hans suksess førte ham for alvor frem på den internasjonale arena og han klatret helt til topps som norsk nasjonalhelt og symbol. I ettertid er mye skrevet om Nansen, i mange ulike formater og kategorier. Sjangeren jeg skriver om er biografier, fordi det er livsskildringer og fordi bøkene har hatt stort og bredt nedslagsfelt i befolkningen. Det er altså mange som har lest livsskildringene om Nansen og i så måte har de hatt betydning for minnet om ham. Jeg analyserer norske biografier ettersom noen av spørsmålene jeg tar opp er kontekstualisert rundt mottakelsen av biografiene for et norsk publikum. Et annet aspekt jeg belyser er hvordan biografiene om ham har utviklet seg over tid, så derfor bruker jeg biografier som er skrevet over et stort tidsspenn. Biografiene jeg har brukt som forskningsmateriale er skrevet av: Waldemar Christopher Brøgger og Johan Nordahl Brun Rolfsen (1896), Jon Sørensen (1931), Tim Greve (1973), Øystein Sørensen (1993), Carl Emil Vogt (2011) og Harald Dag Jølle (2011). Jeg belyser og sammenligner forfatternes presentasjoner av Nansen for denne perioden av hans liv, og jeg analyserer deres vinklinger og forklaringer i lys av periodene bøkene er skrevet i, og historiefaglige- og biografiteoretiske strukturer. Jeg argumenterer for at forfatternes presentasjoner må sees i lys av disse strukturenes utvikling fra slutten av 1800-tallet til starten av 2000-tallet. Med progresjon både i historiefaget og biografisjangeren, bedre tilgang til kilder og tidligere publikasjoner på feltet, kommer mer detaljerte og, kan hende, mer presise fremstillinger av Nansens liv og personlighet frem. | nob |